L-girder og slikt på norsk |
Post Reply |
Author | ||
janerts
Nykommer Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 75 |
Post Options
Thanks(0)
Posted: 16 oktober 2006 at 00:44 |
|
Hei. Lurte på forslag til norsk oversetting av elementa som vert brukt når en bygger rammeverk etter L-girder metoden. Eg tenker på orda L-girders, Joists, Risers og Cleat. Bilde 2 på denne sida: http://home.comcast.net/~pdcrr/Construction/Benchwork/benchw orkphase_1.htm viser kva eg snakkar om. Vi driv og diskuterar ramme verk i TMJK i forbindelse med at vi skal til å bygge Norges beste klubb anlegg. Det hadde då vore greit med litt norske ord/uttrykk. Jan-Rune Edited by janerts - 16 oktober 2006 at 00:45 |
||
b e pedersen
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1081 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Det er kanskje noen som har vært i forbindelse med byggebransjen i Statene? Undertegnede er ikke i den kategorien, men har likevel noen forslag: L-girder: L-drager, L-formet bærebjelke Joist: Bjelke, sperre, (spikerslag) Riser: Søyle, "søylepinne", "forhøyer" (hjelp! ) Cleat: Spikerslag |
||
Bjørn Egil
|
||
janerts
Nykommer Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 75 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Hei. Hadde sans for L-drager for L-girder og sperre for joist. For riser er det ordrette omsettinga forhøyer, men som du indikerar sjølv er nokk ikkje dette det beste å bruke. For cleat vert det feil å kalle det spikerslag synst eg all den tid en faktisk ikkje spikrar noko i den, berre skrur. Vi treng forslag frå endå fleire. Jan-Rune |
||
b e pedersen
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1081 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Jeg kan ikke erindre å ha vært borti no" annet enn spikerslag for slike duppeditter for å unngå å feste i endeved, spiker eller ikke Kanskje festeduppeditt ... |
||
Bjørn Egil
|
||
rosenblad
Medlem i MJF Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 294 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Hei! Det mest riktige ordet for cleat må vel bli tverrligger. MVH, Tom |
||
einjen
Veteran Joined: 17 september 2005 Location: Norway Status: Offline Points: 1335 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
cleat:
Kile; sperrhake; kryssholt; jernbeslag; knott; (sjøfart)klamp; (gruvedrift)kløv; (bygging)brakett; (bygging)festelabb; |
||
--
Einar Næss Jensen Words of wisdom are easily spoken, but they are cheap talk http://einarblog.homemade.no/einarblog |
||
Henning L
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1112 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Nei, tverrligger er det samme som "joist"...
"Cleat" betyr her en et trestykke som brukes som en forsterkning, i prinsippet det samme som brukes for å unngå å skru i endeved når man f.eks skrur sammen en ramme - men jeg er ikke kar om å komme på hva det heter på norsk ... |
||
janerts
Nykommer Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 75 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Har fundert om en kan kalle cleat for en knekt?? Jan-Rune |
||
traiNman
Veteran Joined: 07 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 500 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Etter som norsk er så fattig på ord er det vel enklere å bruke engelsk, alle kan jo engelsk i dag allikevel. Å tviholde på at alt skal være på norsk er jo bare tull. Tenk på hvor mye greiere det ville være om hele verden snakket samme språk, f. eks. engelsk. Det går jo den veien uansett så hvorfor prøve å bremse utviklingen? Petter |
||
Henning L
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1112 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Helt feil, norsk er da ikke noe fattig språk. Alt kan uttrykkes på norsk like bra! At vi har et dårlig ordforråd og dårlig språklig sjøltillit, derimot...
Knekt kan vel ellers kanskje brukes for "riser" framfor "cleat"? Jeg går for dét! Eg. kan vel knekt brukes for hele greia - "riser" + "cleat"? Men da står "cleat" ennå uoversatt... Vi skal ha et ord for den lille forsterkningen man bruker for å unngå å skru i endeved... men for å gjøre det vanskeligere så har en "cleat" enda en funksjon: Den gjør det mulig å løsne skruene fra sporunderlaget fra undersida... og hva slags ord kan brukes for å beskrive det?? |
||
carlf
Medlem i MJF Joined: 27 januar 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 692 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Vi klarer kanskje å uttrykke alt men du så mange ord vi bruker på det! "Sporvidde" er et nærliggende eksempel. Vi må ha et sammensatt ord mens på engelsk har de kun "gauge". Veldig mange andre engelske ord har vi ikke som et enkelt ord på norsk. Latin er vel den ultimate: Eks: "Cogito ergo sum" , tre ord på latin. "Jeg tenker med andre ord er jeg" , syv ord på norsk. |
||
Hilsen Carl-Frederic
(Stavangerbasert frilans fotograf, -kunstner og -student. Ellers interesser i alt med tog) |
||
b e pedersen
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1081 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Fattig eller rikt ... Det ble sikkert forstått (og bifalt? ) dersom jeg sier "jeg dum" (som jeg tror vil være setningen direkte oversatt fra en mengde språk), men jeg synes nå i alle fall at en kan koste på seg noen flere ord i ny og ne ... Er det ingen "gammelsnekker" her da? Jeg er sikker på at det finnes ord og uttrykk på det meste innen faget dersom man går tilbake til den gang det var mer for et kunsthåndverk å regne - i motsetning til i dag hvor man mer snakker om montering .. |
||
Bjørn Egil
|
||
Henning L
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1112 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Språk: Antall ord blir vel en litt snever tilnærming til om språket er rikt eller ikke.
Cleat: Jeg har sjekket litt i ordbøker og snekkerbøker og håndbøker. Nå sitter jeg igjen med to ord for "cleat": 1. "Cleat" er en slags "wedge", og det oversettes med kile. En kile. I videre forstand enn den vanlige. 2. "Cleat" er brukt på båter om noe som bl.a oversettes med kryssholt. Det er en sånn T-formet anordning som brukes til å surre tauverk rundt. Jeg synes kryssholt nærmer seg et ord vi kan bruke i vårt tilfelle, det beskriver ganske godt en sånn "cleat" - eller? En "holt" bruker vi jo flere steder i tømring og snekring. Noe med holt? Tverrholt? Knektholt? (Hvis vi bruker "knekt" for "riser"? Litt knølete ord?) Oversettelsen kan da bli, slik jeg ser det: L-girder: L-drager, eller L-profil? Vi har ofte kalt det L-profil i mine kretser. Joist: Tverrbærer, eller sperre Riser: Knekt Cleat: Kryssholt, eller kile Eller? |
||
KnuT
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 364 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Eller? - et klosset forslag:
Hva med "støttekloss"? Carl, Har du forsøkt å lære latinsk grammatikk? Vi bruker ikke mange ord her fordi språket er fattig, men fordi grammatikken er annerledes. Tysk er f.eks et språk med vanskeligere grammatikk enn norsk, men kan være meget presist. Engelsk har derimot en laaang tradisjon på å ta til seg "fremmedord" (jfr. Windows eller husband - vindu, husbond) og har mange ord med mange forskjellige nyanser, kanskje nettopp fordi de har hentet ord fra andre land. |
||
traiNman
Veteran Joined: 07 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 500 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Det står da "windows" på PC"en min selv om den har norsk tekst. (PC? -Kanskje PD er bedre -Personlig Datamaskin?)
Petter |
||
Henning L
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1112 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
"Støttekloss" ... joda!
Hva med "klamp"? |
||
b e pedersen
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1081 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Det var godt jeg brukte i mitt første innlegg. Riser: stender (Selvfølgelig, synes nå jeg i alle fall ) |
||
Bjørn Egil
|
||
Henning L
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1112 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Mnjooo... men blir ikke det litt voldsomt, en stender er jo gjerne noe litt større? Jeg tenkte knekt som i hylleknekt, f.eks. |
||
Henning L
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1112 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Ser man det, dette innlegget så jeg ikke, postet samtidig som jeg posta noe - Festelabb for "cleat" var jo ikke dum, litt morsomt ord... som også beskriver hva det dreier deg om! |
||
KnuT
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 364 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Festelabb er jo et morsomt ord. Hadde tenkt å si hjelpkloss, men kanskje vi kunne si "festekloss".
Men trenger vi egentlig den? Jeg har sett at flere synes det er enklere å bare skru trase-plata ? (subroad bed) direkte til stolpen/påla/pelen (riser) og droppe festelabben (er det fest på laboratoriet?)/festeklossen. Dersom det senere må gjøres justeringer, løsner de heller skruene på stolpen (riser) eller mer drastisk, sager over den og skjøter med ny del. Ser at det ble en s for mye i "Windows", men tror/håper at meningen ble forstått? |
||
KnuT
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 364 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Jeg synes "stender" er et godt ord for "riser", ev i kombinasjon:
avstands-stender høyde-stender alternativ til stender kan være stykke eller bord, ev. plank høyde-bord høyde-stykke Men synes ikke at høydestender er så gæli. Utgangspunktet var vel TMJKs behov for norske ord. Snakk med deres nye medlem, Eivind, han er fersk forskalingssnekker. |
||
Henning L
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1112 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Er du muligens faderen...? Nuvel, ja det er er sant at den diskusjonen også har dukket opp i forbindelse med en diskusjon om "cleat" hos TMJK, ja. Jeg liker ikke stender, altså... Blir for mye referanse til husbygging for meg, men sånn er det jo med ord - de må modne litt. Det ér jo en stender, for så vidt; Den "stend" der og bærer sporunderlaget. Hm. Knekt. Stender. Ellers liker jeg festelabb eller festekloss som navn på "cleat". Om den er nødvendig? Tja - den letter etter min erfaring ved endringer. Og den gir bedre feste enn å skru i endeved. Den typen ombygging med kutting blir jo fort rotete og stygg; ramverk skal se bra ut! Selv om det dekkes av landskap... En annen språklig utfordring er "roadbed" og "subroadbed" - vi var vel borti det for ikke så lenge siden - ? - "Roadbed" kaller vi jo gjerne skinneunderlag eller sporunderlag. Men hva med "subroadbed"? Ser du, Knut, kaller det "traséplate" - det var jo kanskje ikke så dumt. |
||
RaA
Viderekommen Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 43 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Roadbed og subroadbed er da vitterlig hentet fra 12" til foten banen? Overbygning og underbyggning? Mulig jeg har missforstått totalt men. Ellers ble L-girderene mine til L-bjelker siden de fikk en ufattelig mye bedre bæreevne enn jeg trudde: fire meter fritt spenn uten målbar nedbøyning under vekten av mine 100 bruttomedistertonn. Dimmensjonen på den justerte furulekten i L-bjelken er 70mm x 35mm. Skrudd sammen for hver 45 cm med lim etter et par ukers tørk på et utrolig varmt loftsrom. De har ennå ikke blitt propeller til å fly med etter 5 år. Stenderen din som du ikke digger kan jo være en trasebærer, trasestøtte, banebærer? |
||
mvh Ragnar
|
||
Henning L
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1112 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Joda, det er noe som heter det hos forbildet, men jeg vet ikke om vi bør bruke det i modell? Underbygningen er det som er nødvendig for å holde overbygningen på plass - bruer, fyllinger, skjæringer, stikkrenner etc - det som ligger under "formasjonsplanet", som er det planet overbygningen legges på. Overbyningen omfatter ballast og spor. Det likner jo på det vi driver med i modell, men omfatter jo mye mer, så jeg er ikke helt komfortabel med de begrepene. |
||
KnuT
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 364 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Joda, det erkjenner jeg gjerne at jeg er! Hyggelig at i alle fall en av gutta synes det er ok at pappa har tog. Nå har jo han en del materiell selv også da. Han har jo vært til god hjelp i bygginga før han dro nordover. (Se bloggen vår - lenke lenger ned) Når det gjelder hvilke ord vi skal bruke, er synes jeg det viktigste er at vi ikke lager et nytt og vanskelig fagspråk, men finner ord som er gjenkjennelig og som folk kan forstå, selv om de er ferske i hobbyen. Underbygging - overbygging .... mmm. tygg, tygg subroadbed - traseplate, underlagsplate, underbyggingsplate roadbed - ballastplate, sporplate, vanskelig |
||
Post Reply | |
Tweet |
Forum Jump | Forum Permissions You cannot post new topics in this forum You cannot reply to topics in this forum You cannot delete your posts in this forum You cannot edit your posts in this forum You cannot create polls in this forum You cannot vote in polls in this forum |