For evigheter siden var det en opphetet diskusjon om hvilken modulstandard man skulle satse på i Norge, og hvordan man skulle gå fram i valget av denne.

Denne diskusjonen skapte en del vondt blod, og jeg medvirket til dette med min rolle i diskusjonen hvor jeg talte for at MJF burde være med på modul-satsningen, og hvor jeg også var en iherdig motstander av å velge FREMO uten å også se på andre muligheter.

Selv om det er lenge siden, tror jeg det stadig huskes, og jeg vil herved be om unnskyldning for dette.

Historien har vist at det til fulle var den riktige beslutning å velge FREMO. Og heldigvis uten MJF.

Det var de helt rette menneskene som tok iniativ til FREMO, med handlingskraft (i motsetning til utredningskraft) og som hele tiden i årene som har gått viser den samme entusiasme og glede over FREMO. FREMO øker i tilhengertall og geografisk utbredelse.

Jeg er meget imponert over det vedvarende engasjement og har lyst til å rette en varm takk til alle dere som arrangerer FREMO-treff. Jeg har selv vært på FREMO-treff (forøvrig med egen modul) og det er bare noe av det artigste jeg har opplevd innen MJ.

Såvidt jeg kan huske Øyvind så var vel ikke du akkurat den værste"protestanten" den gangen vi diskuterte på det gamle-gamle forumet, det var da enkelte som var ennå mer opptatt av å være "inkluderende" til det nivå at det hele kunne endt som en stor uspiselig lapskaus, og de som var mer ivrig etter å organisere diskusjoner og tråder enn å se fordeler og ulemper med forskjellige alternativer.

Dessuten så skal det da ikke være nødvendig å unnskylde noe bare fordi man har tatt et motsatt standpunkt en gang... det er jo en del av det å diskutere det. hadde alle hatt samme standpunkt så hadde det ikke blitt noen diskusjon, og det hadde ikke nødvendigvis vært den rette "vinneren"

Jeg syns faktisk ikke moduldiskusjonen den gangen var så grov som kanskje senere diskusjoner har vært. Syns å huske de fleste argumenterte for og mot de tingene de likte/mislikte ved de forskjellige standardene, og jeg håper da absolutt ikke noen skulle gå rundt og synes hverken du, jeg eller andre personlig er noen tullinger fordi vi argumenterte mot hverandre i debattene. Som Tore skriver; vi diskuterte da sak, ikke person.

Egentlig var det nesten en av de bedre diskusjonene nettopp fordi så mange bidro med såpass mange saklige argumenter på en slik måte at det skapte et virkelig engasjement i diskusjonen over lengre tid.

Eirik