MODELLJERNBANEFORENINGEN I NORGE (MJF) - forum

  New Posts New Posts RSS Feed - Stortysker
  FAQ FAQ  Forum Search   Events   Register Register  Login Login

Stortysker

 Post Reply Post Reply Page  <12
Author
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 14 mars 2019 at 17:57
Originally posted by Kjell H. Kjell H. wrote:

Som jeg sa, er bildet tatt tidlig i mai 45. Det er gjenkomst fra Grini-fanger som ble møtt med stor velkomst på Kristiansand Stasjon. Derfor kan det ikke være mange dagene etter den tyske kapitulasjonen?
 
Jeg har tidligere ikke sett Type 63 som er arrangert for vedfyring!? Dette ser ut som det er et permanent opplegg, da støtter og stålavstivning er montert. Det kan ikke være "tilfeldig"?
Jeg ser at veden ligger på plass - da loket kom østfra? - Derfor kom tanken på lange tuneller vestfra.
Dersom man ser på bildet, er det forskjellig tykkelse på veden.
Jeg er kjent med at det var dårlig kull - men kanskje etter krigen? Det var "spesielle fyrbøtere" som hadde en teknikk for å fyre lok med dårlig kull opp Drangsdalen. - Ofte måtte man vente til kjeletrykket var høyt på Moi.
 
 
Ja, at det var tatt i mai 1945 leste jeg jo, det ble bare borte fra minnet da jeg skrev forrige innlegg Wink
 
At veden tilsynelatende ligger på plass er nok fordi den ligger bakerst, man bruker naturlig nok den forreste veden først. Hele kullkassen på dette loket kan være tom uten at vi ser det. Ved vanlig kjøring bruker man så og si aldri opp hele brennstoffbeholdningen før man fyller opp. Det er veldig upraktisk å gå tom, for å si det mildt.


Edited by H. Lindholm - 14 mars 2019 at 21:52
Back to Top
Kjell H. View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 02 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2479
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Kjell H. Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 mars 2019 at 11:23
Interessant å diskutere dette!
Jeg vet ikke hvor lang strekning loket har gått? - Antakeligvis fra Neslandsvatn? Der ble elektrisk drift ferdigstilt 18. april 1943 men stasjonen var ikke ferdig elektrifisert før den 5. januar 1946 (etter mine kilder). Nesten 3 år synes å være lang tid? (- kanskje elektrifiseringen stoppet der og man fortsatte på strekningen KRS - Marnardal for å unngå lok-bytte)?
 
Du skriver at lok med vedfyring brukte volumer av ved i forhold til kull (som var en mer konsentrert energiform). Da er det rart at den siste stabelen med ved synes å være intakt? (Jeg er klar over at det var mer ved i volum lenger fremme i tenderen.) - Dessuten må det være en formidabel jobb å fyre et slikt stort lok med ved!? - I og med de har øket "lastekapasiteten" for ved, er det sikkert ikke uten årsak? Jeg ville tro at veden rakk til strekningen loket kjørte på, slik at man ikke behøvde fylle mer ved underveis? Slikt tar tid! - Rakk volumet av ved den strekning der loket skulle kjøre, behøvde man ikke utvide kapasiteten.
Du nevnte at effekt også ble lavere med vedfyring. Jeg ville også tro at tysk transportoppdrag hadde man kull til fyring? (Tereboven ville sikkert ikke satt pris på forsinkelse av årsak "vedfyring"). Dette var en "prominent-transport" der NSB burde fremskaffe det beste materiell som var tilgjengelig.  Da var det viktig at toget ikke ble forsinket av vedfyring?
 
- Mange spørsmål som åpner seg ved at man finner et gammelt bilde!
 
Back to Top
lokomotiv2770 View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 26 januar 2011
Location: NO
Status: Offline
Points: 43
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote lokomotiv2770 Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 mars 2019 at 13:05
Mener elektrifiseringen ble stoppet ved Neslandsvatn og utstyret flyttet til strekningen Marnardal-Sira. Strekningen med de lange tunellene ble prioritert for å unngå damplok der. Er derfor ikke så sikker på om stortyskere i driften kom lengre vest enn Marnardal. Men på jernbanen er det ingen regel uten unntak....
Back to Top
Kjell H. View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 02 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2479
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Kjell H. Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 mars 2019 at 13:17
Jeg har kikket videre gjennom bilder fra http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/
Dette toget av Grini-fanger virket som å være en stor begivenhet! Det var lok nr. 5664 som trakk toget - og hadde vedfyring! - Kun 3 mann synlige på kjøkkenet (lite til å være vedfyring?).
Det ser ut til at dette loket er også vinterisolert og hadde ikke Witte-røykskjermer?
 
Har trukket frem en del bilder:
 
 
 
 
 
 
 


Edited by Kjell H. - 15 mars 2019 at 16:00
Back to Top
lokomotiv2770 View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 26 januar 2011
Location: NO
Status: Offline
Points: 43
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote lokomotiv2770 Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 mars 2019 at 18:42
Interessante bilder. Ser at det er reist åk, men ikke strukket kontaktråd. Det ble tydeligvis sett gjennom fingrene med mennesker på lok og vogn tak, til og med på åkene!
Back to Top
Kjell H. View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 02 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2479
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Kjell H. Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 mars 2019 at 23:59
Ja, det var ellevill jubel på stasjonen og folk tok sjanser!
- Ellers ser jeg av andre bilder der militært personell og politi ikke brydde seg særlig om at folk klatret i høyspentmaster eller sto på vogntakene. - Kanskje det er arbeidere på åket som ikke hadde tatt fri?
Det virker som at kjøreledningen var på plass kun en uke seinere? Den 16. mai 1945 var strekningen Marnardal - Kristiansand på plass og driftsatt!? (Det hevder statistikk fra NSB i 1945.)
- Kan jo være selve stasjonen ikke var ferdig, som Neslandsvatn?
 
5664 virker som den ikke hadde Witte-skjermer i begynnelsen - men fikk avvikende skjermer etter hvert (da den var utrangert). Disse var flatt stål med en bøy i overkant og ikke de "runde" som de fleste av lokene var utstyrt med. Den ble også kvitt kassene for frostsikring.
 
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 16 mars 2019 at 15:36
Veldig interessante bilder. Ikke bare loket, men også vognmateriellet med detaljer som er sjeldne i dag.
 
At den veden som sees på bildet er intakt synes ikke jeg er merkelig i det hele tatt. De har ganske enkelt ikke hatt behov for å bruke opp alt, man fyrer jo ikke mer enn nødvendig. 
Kull ble lastet fra en silo, binge eller vagger og rant ned i kullkassen av seg selv, mens ved vanligvis ble stablet manuelt. Til det behøvdes mange mann, og for å få plass til mest mulig ble den stablet relativt pent. Den bakerste delen av veden vil dermed bli liggende like pent selv om alt lenger frem er brukt opp. Kullkassen på et slikt lok er ganske stor (plass til 10 tonn kull), så utbyggingen bak økte nok ikke forrådet med mer enn kanskje 30-40%.
Hvor mye brennstoff som går med på en strekning, enten det er kull eller ved, bestemmes av mange forskjellige faktorer. Ved kjøring av tog som går fast på en strekning med samme loktype og togstørrelse og som fyres med kull av noenlunde jevn kvalitet, vet man etter hvert omtrent hvor mye som går med men også det kan variere på grunn av lokenes noe forskjellige tilstand, kjørestil m.v.
Med vedfyring vil utnyttelsen av veden variere mye mer etter bl.a. vedens beskaffenhet, tresort, størrelse og fuktighetsinnhold, det siste er jo noe man ikke behøver bekymre seg om ved kullfyring. Når man også visste at det går med større brennstoffvolum med ved, så bygget man selvfølgelig ut for å få med mest mulig, men det betyr jo ikke at man alltid brukte opp hele beholdningen på hver tur, selv om det faktisk forekom.
Hvordan de disponerte de vedfyrte lokene vet jeg ikke. Tyske transportoppdrag hadde nok forrang, så lokdisponeringen bar nok preg av dét, men hvis man ikke hadde kull, så hadde man ikke kull.
Det avbildede toget var nok på en måte en "prominent-transport", men ikke i tyske øyne. Hjemtransport av fanger skjedde jo etter kapitulasjonen. Sannsynligvis brydde ingen i NSB seg om hvorvidt lokomotivet var kull- eller vedfyrt eller om toget ble forsinket, våren 1945 var det eneste som betydde noe at fangene kom hjem igjen.
 
At det sees tre personer i førerhuset på det ene bildet betyr jo ikke at det bare var disse tre der, bare at man ikke ser flere enn dem. Mer enn to til å hive innpå i fyren trengs imidlertid ikke, men man hadde gjerne noen baki tenderen til å hive ved fremover til de som fyrte. Det må ha vært en lite takknemlig oppgave, særlig i tunneler.
Frostsikring var det mange av disse lokene som ble levert med. At den ble fjernet tyder på at man fant den uhensiktsmessig og unødvendig.
En del BR52-lok ble levert uten røykskjermer, og det har vært flere typer skjermer på de lokene som fikk det. Det du beskriver som "av flatt stål med en bøy i overkant" antar jeg er slike som på Märklins modell av fantasiloket BR53. Flere lok av type 63/BR52 hadde slike. I Polen var det vanlig med helt flate røykskjermer.
 


Edited by H. Lindholm - 16 mars 2019 at 15:37
Back to Top
Kjell H. View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 02 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2479
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Kjell H. Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 01 oktober 2019 at 17:26
Originally posted by Torbjørn Torbjørn wrote:

.... Er det en Gützold-modell som er beste alternativ?
 
Jeg prøvde akkurat å digitalisere en slik Gützold stivrammetysker for en kamerat.
 
Dette ble mye arbeid - og det er ikke like lett som å digitalisere som et annet lok av "eldre" konstruksjon.
Først og fremst er både lok og ramme konstruert med separate, "jordete" chassis. Dette metallchassis brukes også som strømførende - selv om i tenderen og i loket er det individuell strømopptak på begge sider. Først må man få isolert motoren. Man kan stoppe der - og det er enklest. Da blir lysene å ligge til ene skinnegangen og med gule,originale lys i form av gule LEDs.
 
Velger man å "gjøre det fullt ut" og skifte de gule lysdiodene, får man problemer, særlig med markeringslysene foran. Jeg løste dette med å bore ut glasset på markeringslysene og bore gjennom printplaten og festet en 0204-lysdiode foran (med ledninger) for å stikke ledningene gjennom. Nytt lyskasterglass/fylling kan lages av spesiell "lim" for modellvindusglass. Det er dobbeltsidig print på markeringslysene, ett plan er til chassis og ett plan er isolert fra chassis og går til motstander og diode.
Heldigvis er frontlyskasteren opphengt i plast. Man bør skifte motstander til alle LEDene.
 
Siste "utfordring" er dekoderen som er i tenderen. Det er god plass til dekoder. Man kan strekke 2 ledninger gjennom kjelen og lage en "kunstig" plusspol (som ellers finnes i dekoderen) av 2 dioder. Det er likegreit, så slipper man en 3. ledning.
Ledningene til lyset i loket kommer lett i konflikt med svinghjulet til motoren - men ved hjelp av tynn krympestrømpe kan man komme klar.
Back to Top
kokken View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 24 mars 2007
Location: Norway
Status: Offline
Points: 728
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote kokken Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 01 oktober 2019 at 22:20
Utifra beskrivelsen din så høres dette ut som digitalisering av en Lilliput stortysker og ikke en Gützold.?
Mvh

Tom-Andrè Engebretsen
http://www.kokken.mj-blogger.no
Back to Top
Kjell H. View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 02 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2479
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Kjell H. Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 oktober 2019 at 11:09
Originally posted by kokken kokken wrote:

Utifra beskrivelsen din så høres dette ut som digitalisering av en Lilliput stortysker og ikke en Gützold.?
 
Eldre modeller av Liliput er middels kompliserte å digitalisere (uten NEM-grensesnitt). Gützold stivrammetender er en utfordring - og man må sette av et par kvelder om man ønsker å skifte ut LEDene og bryte printen/modifisere retningslysdioder og motstander. Det er ikke selvforklarende!
- Så ja, jeg synes Liliput er enklere - i hvert fall nyere utgaver med NEM-grensesnitt.
Liliput har laget 3 "norske badekars-tender"-utgaver. Alle med forskjellig grensesnitt.
5280 har ingen NEM-feste.
105200 har NEM 652-grensesnitt.
131520 har NEM 660- eller MTC21-grensesnitt.
Back to Top
StenR View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 19 oktober 2014
Location: Norge
Status: Offline
Points: 341
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote StenR Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 oktober 2019 at 20:56
Hmmmm... dette høres litt pussig ut. Manglet det isolerende papiret under messingblokka? Har digitalisert noen slike nå, og chassis på tender har ikke vært strømførende. Motor har også vært isolert fra chassis og fått strøm fra kobberbaner fra printet på tenderen. 

Jeg har også økt dimensjonen på formotstandene. De var ganske spinkle. I motsetning til deg har jeg beholdt belysningen på mine og latt markeringslysenes ene LED pol på loket være skinnestrøm. Med Zimo og Uhlenbrock dekodere har det ikke gitt problemer. Lite aktuelt å bruke fancy lysfunksjoner på markeringslys uansett. På hovedlyskaster kan man fortsatt bruke blå + fra dekoder, så man får fade out om det er ønskelig. Jeg har også endt opp med å faktisk rive ut strømopptak og det meste av kobberbanene på tenderens print og bruke "gropa" som da blir i printet til å føre fram ledere til markeringslys bak (for å slippe å føre det på utsiden eller frese plass i blokka). Disse strømopptakene har etter min erfaring liten betydning da de står på aksler med hefteringer. Prøver man å kjøre tender analog uten lok tilkoblet, så ser man hva jeg mener... 

Egentlig synes jeg ikke Gützold sin er så vrien. Roco sin gammeltysker derimot, er noe skikkelig herk... 



Edited by StenR - 02 oktober 2019 at 20:58
Back to Top
Kjell H. View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 02 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2479
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Kjell H. Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 03 oktober 2019 at 12:30
Skifter man belysningen, som jeg har gjort, blir alt mer komplisert! - Jeg synes det er feil med gule lys.
Metallchassiset i tenderen er kun isolert på ene side, da chassiset er strømførende. Siden som er isolert er isolert med en form for tynn papp som lett kommer i ulage eller faller ut- og loket kortslutter. Tenderhalvdelen er lett å digitalisere om man bryter chassisjordingen i printplaten. Det var strømopptak til kun de midterste hjulene (de andre har gummiringer). Strømopptaket var litt "lealaust", så av-og-til, på mitt eksemplar, hoppet det foran hjulskiven (hjul som har stor sidebevegelse) og strømopptaket var kun festet i bakkant og forkant. Slik det var ca. 7 cm. uavstivet med strømopptaket til hjulene på midten. Derfor kunne strømopptaket "leve sitt eget liv". Jeg loddet på en tynn printplate på toppen av strømopptaket for å stabilisere det.
 
Loket kan gjerne ha ledende chassis, men da må motoren isoleres. Eldre konstruksjoner har gjerne det. Man kan også bruke det ledende chassis til ene polen (+) til lampene - men da får man kun redusert spenning til lysene. Originale motstander er dimensjonert deretter. - Har man LEDs, så blir dette under 3/4 spenning. I tenderen og loket er det en 1N4148-diode som "kortslutter" LEDene slik at de ikke lyser. Seriemotstanden trekker da mer strøm når lysene er slukket enn om lysene er tent. Dette er en uvanlig analog konfigurasjon. Heldigvis er printplaten vendt mot + og det ledende chassiset - ellers hadde det vært en større ombygning.
Ved digitalisering ved å beholde de gule lysene originalt, trenger man ikke + fra dekoderen.
 
Det som var det største problemet, var markeringslysene foran. Der er det dobbeltsidig print for å få 2 ledninger frem til LEDene som er innstøpt i markeringslysene. Den ene siden er direkte i kontakt med det ledende chassis mens den andre polen blir klemt av et fjærblekk. For å endre lysene til varmhvite LEDs, boret jeg linsene ut (fant ikke andre måter å gjøre det på) og monterte 0204 LEDs med 2 tynne ledninger og fjernet fjærblekket. Det ligger i en utsparing som akkurat rommer ledningene . Jeg ville beholde printplaten som er støtte for markeringslysene.
Frontlyskasteren er lett å modifisere.
To 1N4148-dioder loddet på blekkene for strømopptaket laget pluss for meg, slik at jeg trengte ikke strekke en + fra dekoderen.
 
Vil man beholde esken uforandret og separasjon av lok og tender, må man ha en pluggbar forbindelse. Jeg fant ut at det var enklest å ha pluggen i førerhytten - og da må man strekke 2 ledninger (for frontlys- og markeringslys) over svinghjulet. Er de ikke nok stive, kan de komme i konflikt med svinghjulet.
 
Da får hver tenke ut hvor langt de vil gå?
 
Glemte å si:
Chassiset til tenderen er strømledende. Det jordes bestemt på ene skruen som holder printplaten til motoren. - Hvis ikke, er det kun pappisolering på ene side av strømopptaket - og chassiset kommer i kontakt med strømopptaket på andre siden.


Edited by Kjell H. - 03 oktober 2019 at 12:52
Back to Top
TorsteinS View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 25 januar 2011
Location: Norge
Status: Offline
Points: 1178
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote TorsteinS Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 03 oktober 2019 at 15:52
Originally posted by Kjell H. Kjell H. wrote:

Vil man beholde esken uforandret og separasjon av lok og tender, må man ha en pluggbar forbindelse. [...]
Et alternativ er å bruke en egen funksjonsdekoder i selve loket, som gis samme adresse som motordekoderen. Såvidt jeg husker, har både lok og tender strømopptak, slik at det skulle være enkelt å programmere lok- og funksjondekoder hver for seg.
 

Back to Top
Kjell H. View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 02 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2479
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Kjell H. Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 desember 2019 at 15:58
Apropos "stortyskere":
Jeg glemte å nevne at Liliput/Bachmanns "mellomst leverte stortysker" (den som har nummer L131520) har zinkpest i tenderchassiset. Jeg har ikke oppdaget det på andre deler av loket.
Det er helt bøyd som en banan!
 
Liliput har visstnok lagt ned reservedelslageret sitt i flg. denne linken https://www.stummiforum.de/viewtopic.php?t=168792 så det er ikke sikkert at du får det du trenger?
Dette har delenummer L50520001.2.
Hvis ikke det kan skaffes er det i det vesentlige samme reservedel til sist leverte Type 63 som jeg tror passer inn, med reservedelsnummer L31520-166-1.
Dette er komplette chassis uten motor.
Mellomste og siste utgave av Liliputs Type 63 har forskjellig grunnplate for dekoderen - og den siste utgaven har LED i stedet for pære, så alt stemmer ikke helt på den siste versjonen - men ikke verre enn at det passer.
 
- Noen andre som har zinkpest i chassiset?
Back to Top
StenR View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 19 oktober 2014
Location: Norge
Status: Offline
Points: 341
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote StenR Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 desember 2019 at 19:52
Jepp. Samme erfaring. Tenderen gikk helt i oppløsning. Lette etter deler en stund, ga opp og brukte selve loket til donor...

StenR
Back to Top
Kjell H. View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 02 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2479
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Kjell H. Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 10 desember 2019 at 17:17
Fikk nettopp beskjed fra NMJ som hadde undersøkt om Bachmann/Liliput lager reservedeler? Reservedeler var ikke å oppdrive!
Jeg har en ferdig Günther stivrammetender, så jeg klarer meg! - Lurer på om den "badekarstenderen" som Liliput har som snøplog, kan enkelt ombygges?
 - Rart at de tar seg den umaken å lage en reservedelsliste som de ikke er i stand til å levere!
Back to Top
TeVe View Drop Down
Veteran
Veteran
Avatar

Joined: 08 desember 2005
Location: Norway
Status: Offline
Points: 594
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote TeVe Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 10 desember 2019 at 19:08
Det er nå slik over hele fjela. Kona fikk vite at for hennes Pfaff symaskin som er fra ca 2004 fantes ikke reservedeler. En innvestorgruppe hadde overtatt Pfaff for noen år sien og kastet alle resevedeler da man ikke ønsket å bruke penger på noe som ikke umiddelbart ga overskudd. Kundevedlikehold intereserte dem ikke, de skulle jo snart selge det hele videre, hvilket de også gjorde. Kundene satt igjen med nesa i postkassa. Hadde hun fått vide dette før hun kjøpte ny Pfaff ville selvfølgelig valget blitt et annet merke med utmerket resevedel og service.
Terje V.
Back to Top
Kjell H. View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 02 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2479
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Kjell H. Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 11 desember 2019 at 13:06
Dersom Liliput skremmer "kundene på dør", er "økonomene" like langt. Det skal ikke mye til, før kundene skyr merket!
 
Dette er minst tema for en ny lenke!
Back to Top
 Post Reply Post Reply Page  <12

Forum Jump Forum Permissions View Drop Down

Forum Software by Web Wiz Forums® version 12.05
Copyright ©2001-2022 Web Wiz Ltd.

This page was generated in 0,063 seconds.