Dersom Liliput skremmer "kundene på dør", er "økonomene" like langt. Det skal ikke mye til, før kundene skyr merket!

Fikk nettopp beskjed fra NMJ som hadde undersøkt om Bachmann/Liliput lager reservedeler? Reservedeler var ikke å oppdrive!

Jeg glemte å nevne at Liliput/Bachmanns "mellomst leverte stortysker" (den som har nummer L131520) har zinkpest i tenderchassiset. Jeg har ikke oppdaget det på andre deler av loket.

Skifter man belysningen, som jeg har gjort, blir alt mer komplisert! - Jeg synes det er feil med gule lys.

Edited by Kjell H. - 03 oktober 2019 at 12:52

kokken wrote: Utifra beskrivelsen din så høres dette ut som digitalisering av en Lilliput stortysker og ikke en Gützold.?

Torbjørn wrote: .... Er det en Gützold-modell som er beste alternativ?

Ja, det var ellevill jubel på stasjonen og folk tok sjanser!

Jeg har kikket videre gjennom bilder fra http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/

Edited by Kjell H. - 15 mars 2019 at 16:00

Interessant å diskutere dette!

H. Lindholm wrote: .... Bildet er nok uansett tatt etter at krigen var slutt.

Kjell H. wrote: Lenge siden det var skrevet noe i denne tråden... Det jeg har et spørsmål om, er det noen som vet at stortyskeren  tilsynelatende gikk med ved/kullfyring hvor veden lå lengst bak på tenderen? Var veden kun for opptenning - eller var det så dårlig kull tilgjengelig  at man måtte legge ved inn i fyrkassen for i det hele tatt få noe effekt?   Jeg har funnet et bilde som er fra hjemkomsten av Grini-fanger i begynnelsen av mai 1945 som er interessant. Det tilhører Vest-Agder Museet. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/qnMqVo/Redder-historien--Han-der-virker-jo-sabla-kjent-#&gid=1&pid=98 (Det er bilde nr. 93 i den sammenhengende rekken fra oven fra FVN. Det er også ikke sikkert at alle uten abonnement får åpnet den?)

Kan bildet av vedfyring for Type 63 være fra den tiden Stortyskere ennå trakk tog gjennom Kvineshei- og Hegebostad-tunellene? Var det mindre røyk på denne måten?

Edited by Kjell H. - 14 mars 2019 at 15:18

Spennende tråd. Interessant lesning, selv om mye er flere år gammelt. 

Ved søk på "stortysker" på finn.no kommer det frem flere lok som har lite eller intet å gjøre med det vi i Norge kjenner som stortysker.
Av de 13 treffene man får i dette øyeblikk er det bare 7 som er tysk BR52 eller norsk type 63. De øvrige 6 lokene er andre typer.

12 lok selges av samme person. Av disse er det bare de lokene som ikke ar Roco-lok som er BR52 eller type 63.
Ett av lokene er en tysk 012 (Roco 43340) som presenteres som "nært beslektet med vår egen stortysker". DBs 012 (opprinnelig 01.10) er et ekspresstoglok som ikke har noe mer til felles med en stortysker enn at det er et stort damplok.
De øvrige Rocolokene er forskjellige varianter av BR50. Som det er påpekt lenger opp i tråden var BR52 et forenklet krigslok som i prinsippet var basert på BR50, men det er bare hovedmål og ytelse som er noenlunde tilsvarende. Det aller meste ellers er til dels svært forskjellig, og nær sagt alt avviker utseendemessig. I forhold til BR50 er BR52 faktisk en helt ny konstruksjon hvor det ble lagt vekt på enkelhet, fjerning av alle kompliserte og vedlikeholdskrevende deler, ekstremt kort produksjonstid, og lavest mulig forbruk av krigsviktige metaller som kobber, messing tinn, sink m.v. I en BR52 som den kom ut fra fabrikkene på 40-tallet var forbruket av slike metaller under 100 kg pr lok, mot nesten et tonn por en BR50.
Å si at en BR50 er "omtrent lik" en BR52 vil være det samme som å sette en Mercedes-stjerne på en Opel og fortelle at den er "så og si lik" en Mercedes. Hvis man prøvde seg på noe sånt overfor en bilsamler ville man øyeblikkelig blitt ledd ut.

Ett av lokene (Roco 43294) presenteres som "litra BR 52", "kalt stortysker her hjemme", men det er en 052, ikke en BR52.
En misforståelse som ofte dukker opp er at BR 52 og 052 er samme loktype, men det er det ikke.
Da Deutsche Bundesbahn i 1968 gikk over til EDB-nummerering på damplokene fikk alle loktyper i utgangspunktet en 0 foran typenummeret. Løpenummeret for alle lok skulle bare være tresifret, de som hadde firesifret nummer fra før fikk i de fleste tilfeller bare fjernet det første sifferet. Av forskjellige årsaker ble det gjort en god del unntak fra dette systemet.
BR50 var den eneste typen hvor det i 1968 fortsatt var mer enn 1000 lok i drift, derfor måtte man ta i bruk en typenummerserie i tillegg til 050. Siden det ikke lenger var noen driftslok igjen av BR 52 og 53 ga man BR50-lokene betegnelsene 050, 051, 052 og 053. De lokene som hadde hatt løpenummer mellom 001 og 999 fikk beholde dette, og ble 050. For lokene med firesifret løpenummer ble det første sifferet i løpenummeret "flyttet" til sistesifferet i typenummeret, slik at lok med løpenummer fra 1000 til 1999 ble 051, løpenummer fra 2000 til 2999 ble 052, og løpenummer fra 3000 ble 053.
Rocolok art. 43294 hadde opprinnelig typebetegnelse BR50 2440. Fra 1968 fikk det dermed betegnelsen 052 440-5 - men det ble ikke noen BR52 av den grunn.

En annen detalj man bør være klar over er at vi i Norge ikke har enerett på betegnelsen "stortysker. Eksempelvis har det ved flere privatbaner i Sverige forekommet at banens største tyskproduserte damplok ble kalt "stortysk" eller "stortyskare", men disse lokene kunne være forskjellige fra bane til bane, og hadde ikke noen likhet med våre "stortyskere"

ses wrote: I togframføringsforskriften som jeg siterte fra, er ikke tog en hendelse, men "kjøretøy" når de brukes til å kjøre et tog (og man kjører gjenstander, ikke hendelser

Vi behøver ikke diskutere dette mye lenger, men jeg må påpeke at togfamføringsforskriften faktisk ikke bygger definisjonen "kjøretøy" på den handlingen det er å kjøre tog, men omvendt.
Togframføringsforskriften definerer "kjøretøy" som det samme som tidligere ble definert som "rullende materiell" - med andre ord alle lokomotiver, vogner og alt annet som kan rulle på egne hjul på sporet. Kjøretøyene er kjøretøyer hele tiden, uansett om de for øyeblikket skal brukes til å kjøre tog eller ikke.
Definisjonen "tog" bygger på at den handlingen det er å kjøre tog utføres med en eller flere gjenstander som er definert som kjøretøy.

Forøvrig har DC oppsummert veldig klart forutsetningene for at noe skal være "tog". Men det er vel bedre å si at tog er en "handling", ikke en "hendelse"?
("Hendelser" er noe vi helst vil unngå i jernbanesammenheng....)