Kondensator i Di 8 |
Post Reply ![]() |
Author | ||
Pelle ![]() Nettgruppen ![]() ![]() Joined: 08 april 2005 Location: Norway Status: Offline Points: 2136 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() Posted: 14 august 2018 at 15:56 |
|
Noen som har montert kondensator i Loksound-dekodere? Jeg har en Di 8 som hakker og har irriterende dårlig strømopptak, som jeg tenkte å legge kondensator i. Har kjøpt en ESU Powerpack Mini, men lurer litt på hvor den vil passe i selve lokkåpen.
Forstår det slik at kondensatoren skal loddes på bak på dekoderen, og at man må aktivere en funksjon som sier at den er koblet til en kondensator. Kan man bruke andre kondensatorer enn den som ESU selger? Den er jo temmelig dyr.. Noen som har erfaring med dette? ![]() |
||
Kjører hagejernbane i G-skala, N-skala og bygger H0 i messing.
|
||
![]() |
||
TorsteinS ![]() Medlem i MJF ![]() Joined: 25 januar 2011 Location: Norge Status: Offline Points: 1180 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Du kan bruke andre kondensatorer enn de fra ESU. Da trenger du også en diode og motstand i tillegg. I manualen for Loksound V4 (lastet ned i dag fra ESUs nettsider) er dette forklart i kap. 6.11 "Connecting Capacitors", med tegninger på neste side.
PÅ 21MTC-utgaven finner du de relevante tilkoblingene på kontakten (U+ på pin 16 og GND på pin 20), så der bør det være mulig å koble til komponentene via "hovedkortet", slik at man slipper å lodde på selve dekoderen.
|
||
![]() |
||
StenR ![]() Medlem i MJF ![]() Joined: 19 oktober 2014 Location: Norge Status: Offline Points: 341 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Pussig... Har også en di8 med loksound, men ikke hatt problemer (etter den obligatoriske justeringen av kontaktblikk son er påkrevet på de fleste av kinaproduserte modeller). Vanlige kondensatorer kan brukes, men pga dårlig plass mistenker jeg at eneste løsning på denne modellen vil være å lodde sammen et batteri av tantalkondensatorer... Men dobbeltsjekk opptaket. Høres rart ut.
|
||
![]() |
||
Pelle ![]() Nettgruppen ![]() ![]() Joined: 08 april 2005 Location: Norway Status: Offline Points: 2136 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Takk for tips. Ja, spesielt NMJ sine odeller går ikke bra på mitt provisoriske anlegg på gulvteppet med skinner fra Roco-startsett. Hva må justeres og hvordan, foruten å snu loket og dytte blekk som ikke har kontakt med hjulene. Sliter forøvrig med å få bøyd slik blekk. Enten kan de ikke bøyes, eller så bøyes de fra hjulene i stedet for mot.. |
||
Kjører hagejernbane i G-skala, N-skala og bygger H0 i messing.
|
||
![]() |
||
Kjell H. ![]() Medlem i MJF ![]() Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Tantalelektrolytter er VELDIG følsomme for overspenning. - Har du ikke "stålkontroll" på digitalspenningen din, så han det oppstå "festligheter" som pyroeffekter.
Det er vel ikke for ingenting at dekoderprodusentene (som Zimo) leverer med "vanlige" elektrolyttkondensatorer?
|
||
![]() |
||
H. Lindholm ![]() Veteran ![]() Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
I et tidligere liv arbeidet jeg en del med konvensjonelle elektromagnetiske releer med diverse typer kontaktfjærer, de måtte av og til justeres. Å bare dytte kontaktfjæren mot det punktet man vil at den skal øke trykket mot fungerer ikke, da oppnår man som du sier akkurat det motsatte - den bøyes vekk fra det punktet den skal nærme seg, og bøyingen skjer i praksis bare innerst ved fjærfestet. Løsningen er å bruke en lang, tynn spisstang, aller helst med glatt kjeft, riflet kjeft kan skade fjæren. Ta forsiktig tak med spissen av tangen på tvers av kontaktfjæren nesten helt inne ved fjærfestet - men ikke helt innerst. Ikke klem hardt. Trekk tangen jevnt og pent utover mot enden av fjæren mens du vrir tangen bittelitt (bare noen få grader) i den retningen du vil at fjæren skal øke trykket. Gjenta dette flere ganger om nødvendig. Trikset er å bygge opp et jevnt, svakt spenn i hele fjæren. Det er lett å tro at det holder å bøye den aller innerst ved festet, men da har den lett for å miste spennet ganske fort igjen. Da blir det også en kraftig bøying på et lite punkt, og fjæren blir utsatt for å brekke. Det er veldig upraktisk. Forøvrig grøsser jeg når jeg hører at noen har skinner liggende på gulvteppet. Tror jeg gjennom årene har pirket ut mange kilo med teppefibre, menneske- og dyrehår og andre uhumskheter av lokomotiver som eierne ikke skjønte hvorfor gikk så dårlig.
|
||
![]() |
||
StenR ![]() Medlem i MJF ![]() Joined: 19 oktober 2014 Location: Norge Status: Offline Points: 341 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Tja, tantaler er kanskje mer kilne. Men loksound bruker nå ganske store tantaler på chipen (de ryker for øvrig i blant på ls v3) og amw bruker tantaler som bufferkondensatorer på deres print, så helt håpløst er det vel ikke. For øvrig enig i alt Helge skriver. Bøy forsiktig med pinsett/lita tang nesten inne "ved rota". Da får du spenn i blekket.
Edited by StenR - 15 august 2018 at 17:31 |
||
![]() |
||
H. Lindholm ![]() Veteran ![]() Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Som jeg skriver bør man heller trekke tangen (eller pinsetten) sakte utover langs fjæren mens man vrir den ørlite grann mot den veien man vil stramme fjæren, og nesten uten å klemme til. Da lager man et spenn fordelt utover hele fjæren, det skåner fjæren og holder lenger. Vri bare litt og vær veldig forsiktig. Hvis man vil ha større spenn gjør man det heller flere ganger. Det var slik vi justerte relefjærer. Prinsipielt minner det litt om når man lager krøller på gavebånd til jul ved å trekke det over kanten på en saks e.l; men selvfølgelig i betydelig mildere grad.
|
||
![]() |
||
StenR ![]() Medlem i MJF ![]() Joined: 19 oktober 2014 Location: Norge Status: Offline Points: 341 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Hmmmm...må prøves. Gir jo mening. Litt skeptisk til å dra så mye i de skrale blekkene, men om man er ytterst forsiktig, eller holder igjen med ei anna tang/pinsett, så bør det jo funke. Har for øvrig ikke hatt problemer med opptak etter lett bøying nær "rota", men det er jo som oftest ikke mye som skal til. I alle fall ikke noe synlig bøye/knekkpunkt etter justering. Fjærene skal bare følge aksialslakket...
|
||
![]() |
||
H. Lindholm ![]() Veteran ![]() Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Når jeg skriver "ikke klem hardt", så var det kanskje litt upresist, for man skal egentlig ikke klemme i det hele tatt. Man skal bare holde tangen sammen slik at det ikke er noe klaring for at fjæren skal få sittkorrekte spenn. Da blir det heller ikke noe drag i festepunktet for fjæren.Enig i at en del slike kontaktfjærer har svake og dårlige festepunkter. Uansett hva man gjør med dem må man være forsiktig og svært følsom. Man bør ikke ha mer enn to tommeltotter når man skal arbeide med slike fjærer.Ellers er det jo som du sier at fjærene skal følge aksialslakket, men på noen modeller er jo det ganske stort. Hvis det da er en relativt kort fjær og man lager et tydelig bøyepunkt vil det kunne bli et bruddpunkt senere.
Edited by H. Lindholm - 16 august 2018 at 11:37 |
||
![]() |
||
Pelle ![]() Nettgruppen ![]() ![]() Joined: 08 april 2005 Location: Norway Status: Offline Points: 2136 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Dette trickset burde vel strengt tatt MNJ eller fabrikken lært seg...?
Jeg kjører med Roco Geoline som er opphøyet med kunstig ballast og har de bare på teppet en dag eller to. Lokene er bare på skinnene mens de kjøres. Sjekker alltid materiellet for hår og annet smuss, og det er alltid rent. Så det er ikke dette som er grunnen. Alle lok fra andre merker (og flere av NMJ sine) går fint. Det er en sølvgrå Di8 som er problemet her. |
||
Kjører hagejernbane i G-skala, N-skala og bygger H0 i messing.
|
||
![]() |
||
H. Lindholm ![]() Veteran ![]() Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Jo, det burde de. Problemet er vel at det ikke foregår noen justering på ferdig monterte lok. I utgangspunktet er nok kontaktfjærene gitt et passe spenn når de blir produsert, men det skal lite til for at de deformeres litt ved montasjen.
Min kommentar er generelt begrunnet. Tviler ikke på at du holder sporet rent. Problemet er alle de som ikke gjør det.
|
||
![]() |
||
jhh61no ![]() Medlem i MJF ![]() Joined: 05 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 686 |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
|
Tantalkondensatorene er ekstremt følsom for overspenning.
Jeg kan love at de brenner godt.. been there - done that 🤪 De som er påmontert dekoder er jo tilpasset formålet så derfor er ikke der et problem Om du vil prøve deg på tantalkondensatorer kan jeg anbefale dette hjelpemiddelet https://www.fischer-modell.de/zubehoer/elektronik/lok-und-anschlussplatinen/ladeschaltung-fuer-speicherkondensatoren-/-pufferspeicher Edited by jhh61no - 17 august 2018 at 14:25 |
||
Jarle H Hansen
Bergen Digitrax SuperChief/Empire Builder. TrainController Gold/TrainProgrammer 8.0B5,LDT, LocoIO, Zimo++ |
||
![]() |
Post Reply ![]() |
|
Tweet |
Forum Jump | Forum Permissions ![]() You cannot post new topics in this forum You cannot reply to topics in this forum You cannot delete your posts in this forum You cannot edit your posts in this forum You cannot create polls in this forum You cannot vote in polls in this forum |