Da blir mitt spørsmål: Hva slags koblinger bør en bruke? Hva er vanlig blant "gutta". Ja, jeg skal ha elektriske avkoblere på "yarden".

 

Vi snakker H0 og DC/DCC

Minste kurvediameter er 100 cm og stigning maks 3%.

Med elektrisk avkobling, tenker jeg på f.eks. SK224 fra NMJ. Tenkte å kjøpe koblingene som tilhører denne. Men det må bli skinne-avkoblinger også. Regner med de går omhverandre???

De fleste koblingene jeg har er bøylekoblinger, men av forskjellig slag. Må standarisere.

Har også koblinger som er "kroker" som går inni hverandre sideveis. Liker disse, men aner ikke hva merke det er.

Har også noen gamle Fleischmann med krok som faller med i bøyle. Disse er store og klompete. Ønsker ikke å bruke disse.

Så hva blir fasit????

Jeg er svært uerfaren, så jeg er veldig takknemlig for forumets mening.

Så jeg spør forumet igjen.

 

For å identifisere disse koblingene, kan du ta en titt her:

Jeg vil tippe at det er snakk om Rocos kortkobling eller Fleischmanns kortkobling ("PROFI-Kupplung"), evt. Kadee eller "horn-hook"-kobling (US Standard NMRA) om du har amerikansk materiell.

Flere av koblingene har fordeler, men alle har ulemper, så derfor finnes det ikke noe fasitsvar på hvilken kobling som er best. (Dette gjelder materiell etter europeisk forbilde med buffere; for amerikansk materiell må Kadee kunne sies å være "fasitsvaret".)

Ekte kortkoblinger (Roco, Fleischmann) gjør det mulig å kjøre tilnærmet buffer til buffer, men de krever større kraft for å koble sammen, noe som særlig er et stort problem med Fleischmanns PROFI-kobling (til tross for hva Kjell H. måtte skrive...). Avkobling av lette vogner med avkoblingsskinne kan i verste fall løfte vogner av sporet; dette er antagelig verst med Rocos kortkobling. Disse koblingstypene er derfor dårlig egnet for skifteoperasjoner, og egner seg nok best i persontog der det er viktigere å unngå store gap mellom vognene enn enkelt å kunne skifte inn og ut vogner. (Problemet er dessuten mindre med tunge boggivogner enn med lette, toakslede vogner, som en gjerne har i godstog.) I tillegg kobler de ikke i kurver (med mindre de har svært stor radius), og det er kritisk at de er justert riktig i høyden. Det er også større risiko for at de glipper ved stor belastning (mange vogner og/eller stigning).  Avkoblingstappen på Fleischmann sin kan dessuten komme i konflikt med plogen på norske lokmodeller. Rocos kortkobling ser ganske påfallende ut alene, mens Fleischmanns er den av de europeiske koblingene som ligner mest på en ordentlig automatkobling. 

"Uekte" kortkoblinger, dvs. Rocos universalkobling og Märklins såkalte kortkobling, kobler lettere og tillater kortere avstand enn tradisjonelle bøylekoblinger (og Fleischmanns gamle hakekobling), men ikke så kort avstand som de ekte kortkoblingene. De kobler heller ikke i kurver, og er mer følsom for feil høydejustering enn vanlige bøylekoblinger. De er delvis kompatible med bøylekoblinger, men Rocos universalkobling funker dårlig mot lok som bare har en krok til kobling. Der funker Märklins "kortkobling", som har hel bøyle, men den kommer gjerne i konflikt med bufferne på andre vogner enn Märklins egne, så den bør man antagelig unngå å bruke på materiell fra andre fabrikanter.

De tradisjonelle bøylekoblingene kobler lett, forutsatt at man klipper av fjæra som er på undersiden av enkelte slike koblinger, bl. a. fra Roco og NMJ. De tillater også påkobling i kurver, om de ikke er for krappe. Til gjengjeld gir de stor glipe mellom vognene, og det finnes varianter av dem som funker dårlig sammen. (De mest ekstreme var kanskje de gamle bøylekoblingene fra hhv. Lima og Roco; den første var enorm og manglet returfjær, den andre veldig liten.) De funker heller ikke så bra sammen med kortkoblingskulisser, spesielt om toget skyves.

For de som kan lese tysk, kan denne siden være av interesse:

Nå skrev jeg ikke at Rocos kortkoblinger er så veldig tunge å koble sammen (i motsetning til de fra Flesichmann), men at det krever større kraft, dvs. sammenlignet med f.eks. bøylekoblinger. Dette fordi en både ved sammen- og frakobling må overvinne fjærkraften, mens en ved bøylekoblinger bare trenger nok kraft til å løfte bøylene. Er vognene tunge nok, går nok frakobling også greit, men det kan være vanskelig å få veid ned enkelte flatvogner i plast tilstrekkelig om de er uten last. (Loddetinn rundt akslene er vel et vanlig bøtemiddel.) Med så lette vogner blir det for øvrig lett avsporinger, også med andre koblinger.

"Forfrakobling" tror jeg blir den norske oversettelsen. Den første generasjonen Roco kortkobling, som ble solgt fra en gang på 70-tallet til et stykke ut på 80-tallet, ligner på Rocos senere kortkoblinger, men er ikke kompatibel. Den hadde en slags mulighet for forfrakobling, men krevde en spesiell avkoblingsskinne og at man rygget litt tilbake før man så skjøv unna vogna (eller vognene) som skulle skiftes vekk. Den hadde imidlertid større toleranse for høydeforskjeller. Har man noen av disse liggende, kan de være et alternativ i vognstammer som skal gå fast sammenkoblet.

En ulempe jeg glemte å nevne med Rocos universalkobling, er at det er vrient å koble fra vognene uten avkoblingsskinne eller det spesielle verktøyet som følger med pakningene med 12 eller 50 stk. Med Fleischmanns eller Rocos kortkoblinger kan man derimot løfte en vogn rett opp fra vognstammen.

 

Alle MJ-koblinger har mangler. Det gjelder å velge koblinger som har minst ulemper.

For meg er det Fleischmann kortkobling (FLM KK) som har de minste ulempene.

 

FLM KK kan faktisk justeres slik at de kobler mykere. Dette gjøres ved å justere/svekke plastfjæren som trykker på den lille kroken på hver kobling. Uten slik justering er fjærkraften max.

Man kan forsiktig skyve lettrullende vogner på plass uten at de kobler med fabrikkinnstilling.

Dessuten har denne koblingen lavest høyde over skinnene. Dette gjør at lette vogner i tunge tog ikke så lett sporer av.  

"Plogutfordringen" på norske lok bruker jeg å løse ved enten å montere samme type kobling beregnet for "tannhjulsbaner" 6514 som har høyere utløsertapp - eller å bore et 1,6mm. hull i NEM-lommen slik at mothakene på FLM KK kan raste i hullet jeg har boret. Da får jeg en lok - vognavstand omtrent som på vanlige bøylekoblinger.

Om det er påkobling du sikter til, tror jeg i så fall at universalkoblingene ikke er nøyaktig nok justert i høyden, slik at det kreves ekstra kraft for å bøye den ene koblingen ned og den andre opp. Dette er et svakt punkt med denne konstruksjonen; fordelen er at det vil utligne høydeforskjellen når sammenkobling er skjedd, slik at en ikke så lett får utilsiktet frakobling ved ujevnheter i sporet. 

Om høyden på de møtende koblingene stemmer, skulle det ikke kreve mer kraft enn ved andre bøylekoblinger.

Det er nok en god grunn til at det finnes en høydejusterbar variant av Rocos universalkobling også for vanlig NEM-lomme. Dessverre er den justerbare varianten lenger enn den faste, slik at avstanden mellom vognene øker ytterligere.

 

Det var kanskje upresist å si at kroken var i plast? Det var snakk om magnetisk metall som "forstyrrer" avkoblingsfunksjonen. Kroken/bøylen er i hvert fall umagnetisk - og det var hele poenget (- kanskje laget av zinkstøp?)!

- I hvert fall på lok 63252.

 

Fleischmann kortkobbel har en liten krok som har under 90 graders åpning og et spor i motstående kobbel som passer (mothake). Derfor er det kun plastfjæren som skal trykke kroken ubelastet inn i sporet på motstående kobbel og holde den på plass når den er ubelastet for kraft. Når det er trekkrefter på koblingen, skal begge krokene låse koblingen bedre fast - inn til krokene eller sporet deformeres. Det er prinsippet.

Jeg har vært ute for et fåtall ganger at sporet og kroken ikke har vært 100% støpt (selv om Fleischmann er en mester i å støpe i plast). Et par drag med en nålefil, retter dette. - Ellers er det skader på denne koblingen det som kan forårsake avkobling (som på andre koblinger).