Stålmaster er det eldste. Tremastene mener jeg kom på 30-tallet først, og da sammen med betongmaster for åk. Det finnes noek noen steder med tremaster for åk også, men det vanlig var betong eller stålmaster (gitter). Tremastene var det normalt helt til og med elektrifiseringen av Dovrebanen som den siste av stambanene. Den nye linjen Asker - Brakerøya gjennom Lieråsen (1973) fikk også tremaster, men jeg ser av bilder at dobbeltsporet Ski-Sandbukta fra 1990-tallet fikk gittermaster, og i dag er stålmaster enerådende ved nyoppsett.

Det stemmer at det ble satt opp gittermaster av stål på strekningen Oslo V-Brakerøya ved elektrifiseringen i 1922. En del slike master står igjen på den nedlagte strekningen mellom Gullaug og Lier, der det i dag er sykkelvei.Hvis man skal være pirkete var ikke dette Norges første elektrifisering, både Thamshavnbanen og Skotfosbanen var tidligere ute. Jeg er usikker på hva slags master som ble brukt på Thamshavnbanen, på bilder ser det ut som trestolper.Jeg går ut fra at trestolper ble innført av kostnadshensyn. De har dog den store ulempen at tre er et levende materiale, de er ikke stabile. Avhengig av strukturen i den enkelte stokken vrir de seg i forskjellige retninger alt etter temperatur og fuktighet, slik at man aldri vet nøyaktig hvor ledningen henger i forhold til sporet. Derfor er de helt ubrukelige for kjøring i høye hastigheter. 

Bjørn R Larsen har en fin guide her: https://bjornrl.wordpress.com/2015/10/12/selvbygging-av-kjoretradsmaster/

Jeg bygde en litt mer moderne variant, men samme prinsipp. Grillpinner, gitarstrenger, Sommerfeldt isolatorer og en god dæsj tålmodighet. Blir helt ok, og man får jo enkelt doble utliggere. Men man blir lei etter hvert... Tror jeg bygde rundt 60.. Mareritt om grillpinner :-p