De ytre lagene er en gipsvariant som gjør at den kan bearbeides i etterkant uten alt for stor møye. Han har eksperimentert en del for å kommet fram til en passende gipsblanding for dette formålet. Men mye går også på egnede verktøy for etterbehandlingen, og det går i stemjern, skraper, skarpe kniver, stålbørster, men også at hovedstrukturen legges på plass med gipsen er bløt, for å ikke behøve hugge bort alt for mye. Til slutt forsegler han det hele med mattlakk, før fargingen med tynne lag starter. Han bruker mye svamper i denne malingsprosessen - har jeg observert.

For at landskapet skal virke troverdig er det lurt å ha kunnskap om hvordan landskap i virkeligheten former seg gjennom forvitring og samspillet mellom bergmaterialet og bekker og elver, og hva som skjer med dette når en jernbane har trengt seg fram. Ved jernbanebygging tenker man hele tiden over den såkalte massebalansen. Det vil si at det man tar ut av masse (løsmasser eller utsprengt) et sted, bør brukes til sporets underbygning helst så nært som mulig. Dermed veksler baner i kuppert terreng hele tiden mellom å gå på fylling og gjennom skjæring/i tunnel. For MJ må man da tenke seg hvordan landskapet så ut FØR banen kom, og så modellere landskapet slik at denne skiftingen mellom fylling og skjæring blir troverdig. Det kan man se på bildet nedenfor på øverste plan. Det tas ut masse i skjæringen til høyre og tunnelen i bakkant, og terrenget rundt holdeplassen viser at banen ved holdeplassen ligger på en brei fylling.

Et bilde til tatt for et knapt år siden. Da var partiet på det første bildet i denne tråden ikke fargesatt. Det ses på nederste nivå på det nedenstående bildet: