Hvor lang levetid kan enn forvente på en Marklin 74491 pensemotor ? 

Egentlig er svaret fra Helge godt - dette er umulig å svare på!

Levetid avhenger av bruk.
- Brukes slike vekselmotorer lite, kan bryterkontakten for endeutkobling korrodere/oksydere - og brukes den hyppig, kan den bli utslitt.
Det er ingenting i spolene (disse vekselmotorer har 2 slike) som slites dersom de er riktig dimensjonert fra fabrikk bortsett fra kjernen og andre mekaniske komponenter i overføring av bevegelsen.

Märklin har som de fleste andre fabrikanter, dimensjonert vekselmotorene for vekselstrøm. For at kraften skal bli stor nok og dimensjonene små, er strømmen temmelig stor når vekselmotoren legger om eller aktiveres. Nå går det riktignok mindre strøm gjennom en slik spole når den tilsluttes vekselstrøm enn likestrøm - men en konstant strøm vil forårsake oppvarming over tid og forårsake at spolen brennes opp. Derfor har de fleste produsenter av slike vekselmotorer i dag montert endebrytere som bryter av strømmen når kjernen har beveget seg til endeposisjon. Denne funksjon kan også brukes til tilbakemeliding om vekselens posisjon. - Dersom man lar en meget liten strøm gå gjennom spolen og endebryteren på motsatt side, vil dette kunne tenne en lysdiode som indikerer posisjon. Denne posisjonsindikering vil også vise veksler som ikke har lagt seg helt over (dobbelt posisjonslys)og vil virke selv om vekselen legges over for hand.
Märklin har slike kontrollpulter ferdig laget. (Togbutikken har noen rimelige, brukte slike har jeg sett.)

Mange bruker likestrøm til å legge over slike veksler. I prinsipp er det nettopp likestrøm som brukes dersom man har digitaldekodere til styring av veksler. Her gjøres pulsen så kort at den "oppfattes som vekselstrøm mht. oppvarming". Man kan derfor klare seg med lavere spenning med likestrøm og få samme kraft som med en høyere vekselstrøm.
Med likestrøm, er det kun den ohmske motstand i spolen som begrenser strømmen etter en stund men ved vekselstrøm vil strømmen i tillegg reduseres av reaktansen på spolen avhengig av frekvens.
Derfor kreves det høyere spenning for samme kraft ved vekselstrøm.

Jeg vet at disse endebryterene til Märklin er dårlige. Mange kobler derfor disse ut. Det er enkelt gjort med en loddebolt.
Da har man ikke lenger sikring mot at spolene kan overopphetes om spenningen blir stående permanent på. Tilbakemeldingsfinessen virker heller ikke.
Det å koble ut slike endebrytere vil ofte ikke ha noe å si for veksler som er styrt digitalt - og om man ellers har "kontroll på strømtilførselen", så øker ofte påliteligheten dramatisk.

Jeg har ikke foto av dette annet enn det som finnes på nettet:
http://www.hamst.de/Webbilder/CWAntrieb4.jpg
Her kan du se to motorer der endebryterene er koblet ut - og de har blitt overopphetet:
http://www.abload.de/image.php?img=rimg07261wy6h.jpg

Du må åpne pensemotoren. Dette er et inngrep som den ikke er beregnet for - men fullt mulig. Dersom du ikke er komfortabel med å lodde, bør du vel overlate jobben til noen andre som kan vise deg?
Gjør du dette selv, er endebryteren de to "svarte klumpene" i hver ende.
De skal loddes av og erstattes av en strapping. Det er også en SMD-kondensator mellom beina til endebryterne. Denne fjernes.
Hensikten med denne kondensator, er å forhindre gnistring når bryteren åpnes da dette ødelegger kontaktene på sikt.

Edited by Kjell H. - 05 oktober 2014 at 12:50

Det fungerer ikke direkt hos meg heller, men det virker når man kopierer adressen og limer den inn i nettleserens url-adressefelt.

Når man benytter ikonet "Sett inn lenke" så blir det slik.
- Vet ikke helt hvorfor?

Det er også andre alternativ der man kan sikre disse endebryterne på pensemotoren. Dette krever imidlertid drift med likestrøm om den skal være effektiv og enkel.
Det som ødelegger disse endebryterne er at den oppmagasinerte, magnetiske kraft som ligger i spolen kan ikke bli plutselig null (for å si det populært). Den må finne utløp andre steder. Om man bryter en slik krets, vil spenningen stige til det gnistrer i bryteren og effekten får utløp der.
Det er samme sak med likestrøm - men dette er mye enklere å løse da man kan sette en diode i sperreretning over spolen. Det kalles en "friløpsdiode" og strømmen vil sirkulere gjennom spolen til indre motstand "har brukt den opp" i stedet for gnistring.
Friløpsdioder brukes også på relespoler.

Stasjonære digitaldekodere har ofte slike friløpsdioder innebygget for å beskytte elektronikken mot overspenning. (Dette gjelder ikke lokdekodere som ikke bør trekke releer!)

Den nye C-gleis tillater ikke at en mer solid og større endebryter får plass dersom hele vekselmotoren skal gjemmes inne i ballasten. Det var bedre plass i M-gleis. Løsningen er i hvert fall til økonomisk fordel for Märklin da det er rimeligere å kjøpe en ny motor enn å reparere - dersom man ikke gjør dette selv?


Edited by Kjell H. - 06 oktober 2014 at 11:19

Kjell H. wrote: Nå har Märklin i all stillhet modifisert denne vekselmotoren. Den nye har samme artikkelnummer (74491) men skiller seg ut ved at forpakningen er CE-merket og selve motoren har en større etikett. (Sikkert fordi at forhandlere skal bli kvitt gammel lagervare når den nye ser så mye bedre ut!?)

Tidligere har Märklin ikke brydd seg om hvordan forhandlerne eventuelt skulle skille mellom gamle og nye produksjonsserier når produktene ble endret, i hvert fall ikke når variantene gikk om hverandre..
Hvis Märklin ønsket å markedsføre den nye varianten, enten det var utseende eller teknikk som var endret, så ble det annonsert i katalogen. Ofte ble det også gitt nytt artikkelnummer, men ikke alltid. På teknisk utstyr (som dette), og noen ganger på lok- og vognmodeller, ble det vanligvis ikke annonsert offentlig, men det ble gjerne gitt informasjon i sirkulærer til forhandlerne om forbedringer. Når det ble gjort forbedringer fordi det var problemer med den eldre varianten er mitt inntrykk ar de helst ikke ville skape for mye oppmerksomhet om det.

At pakning og merking på produktet endres litt er en helt vanlig prosess som skjer fra tid til annen, selv om produktet ikke er endret. Ofte må man ha pakningene ved siden av hverandre for å se endringene.
Hvis produktet endres er det ikke uvanlig at pakningen endres samtidig, men det skjer ikke alltid. Det kommer an på hvor store mengder pakninger som er på lager på det aktuelle tidspunktet. Jeg har også opplevd å få levert blanding av gamle og nye pakninger med ensartet produkt inni.

Noen ganger har det gått helt i ball. Den "evigvarende" treakslede kranvognen 4611 var jo blå i "alle år". Det skjedde mange små endringer med den, men i hovedsak så den "alltid" helt lik ut fra år til år.
Fra våren 1982 var det planlagt at den skulle bli gul med sorte vernestriper og skifte nummer til 4671. Produksjonen var allerede i gang høsten 1981. Så viste det seg at salget av den blå utgaven hadde vært større enn forutsatt i 1981, og kranvogner er noe man bare MÅ ha på lager før jul. Derfor ble det i all hast montert en del kranvogner med gult kranhus som ikke hadde fått på de sorte vernestripene, og disse ble lagt i helt vanlige pakninger med nr. 4611. Vi fikk denne spesielle varianten levert bare den ene gangen før jul i 1981, og ble nokså overrasket.
Kranvognen er en veldig vanlig modell, og har derfor liten samlerverdi. Disse "bastardene" ligger imidlertid ca 3-4 ganger så høyt i pris som de vanlige blå og gule utgavene.