☺



Edited by VA - 17 november 2014 at 01:02

Disse vognene er ikke vanskelig å bygge. Det som gjorde at jeg lurte litt på denne veggen var at det var en liten feil i etsingen. En slisse og tapp satt feil i forhold til hverandre.
Ellers er disse vognene enkle å bygge. God byggeveiledning.

VA wrote: Er det noen som har bilde av hvordan dampvarmeslangene ser ut på disse teakvognene? Her lett på nettet, men ikke funnet noen gode bilder av dampvarmeslangene på disse vognene. Er demontert på alle bildene jeg finner.

Dampvarme ble også brukt på eldre typer stålvogner, og slangene er naturligvis like for alle materielltyper. Dampvarmeslanger og koblingsutstyr er imidlertid helt annerledes i Norge enn i de fleste andre land.

Det er nok ikke så lett å finne bilder av dampvarmeslanger som er i bruk og koblet mellom vogner. Etter bestemmelsene skal slanger på vogner demonteres når de ikke er i bruk. Bare under skifting med vogner som straks skal kobles sammen igjen og dampvarmen straks brukes tillates slanger å henge på, den ledige enden av slangen skal (skulle) da henges opp i en liten kjettingring som er (var) hengt på det ene sikkerhetsjernet.
Når vogner er koblet sammen og dampvarmeslanger påsatt "forsvinner" de jo innimellom bremseslanger og buffere, og er ikke så lette å verken se eller fotografere.
Bare på lokomotiver kan dampvarmeslanger henge på når de ikke er i bruk, og bare hvis lokomotivet har spesiell blindkobling for opphenging av slangen.

Her et bilde av dampvarmeslange opphengt i blindkobling på 24b 236:


Når slangene er koblet mellom vogner strekkese de noe ut i forhold til opphenging i blindkobling.

Lokomotiver har ikke avstengingskran ved slangekoblingen. Her et bilde av koblingskran for dampvarme på CDFo 295:


Dampvarmekranen er alltid plassert mellom koblingen og bremseslangen og på venstre side av koblingen når man ser mot enden av vognen. Dermed blir dampvarmeslangen mellom vognene hengende diagonalt på skrå under koblingen.
Kranen er en alminnelig kikkran. Den har en gjengestuss ytterst hvor slangen skrus innpå med alminnelig koblingsmutter. I utgangspunktet skal kranen stå rett opp, men ofte er de litt skjeve fordi de bare er skrudd rett inn på en gjenget rørende og derfor må trekkes skikkelig til for å bli tette.

Ja, dampvarme brukes til oppvarming

Dampen tas ut fra lokomotivkjelen gjennom en reduksjonsventil som stilles inn for et trykk på mellom 2 og 4 kg/cm avhengig av kulde og toglengde.

Selve dampvarmeledningen er gjennomgående, med avgreninger til varmeanlegget i hver enkelt vogn. Koblingskranene på alle vogner skal stå helt åpne unntatt bakerst på siste vogn. Når at dampen er satt på fra lokomotivet blåses anlegget igjennom ved at kranen på siste vogn står helt åpen inntil hele dampledningen er blitt gjennomvarm og det ikke lenger kommer ut kondensvann, da stenges den bakerste kranen nesten helt igjen slik at det bare lekker ut litt damp. Dette er for å sikre at det hele tiden kommer damp frem til alle vogner, men også at dampforbruket skal bli minst mulig.

I hver enkelt vogn er det varmeanlegg med radiatorer som dampen går igjennom. Anlegget styres av termiske ventiler (det finnes mange typer og systemer) som ved korrekt innstilling sørger for at mesteparten av dampen kondenserer i radiatorene og slipper ut som vann, det er da de gir fra seg mest varme og er mest økonomiske. Under vogner som er dampoppvarmet drypper det derfor alltid noe vann.

En del godsvogner ble også utstyrt med dampvarmeledning, noen fordi de skulle kunne gå mellom lok og første personvogn, noen fordi de skulle frakte gods som ikke måtte fryse om vinteren.

Ved lange tog kan dampforbruket til dampvarmen bli så stort at det går ut over lokomotivets trekkraft (dampen kommer jo fra samme kjel). Derfor har det tildels vært brukt spesielle kjelvogner med dampkjel som leverte damp til oppvarmingen, såkalte "finkevogner". Flere av de bevarte konduktørvognene i Norge har opprinnelig vært kjelvogner, men etter hvert som elektrisk drift med elektrisk oppvarming ble vanligere forsvant behovet for kjelvognene. De ble derfor utrangert eller bygget om til alminnelige konduktørvogner, ingen slike er derfor bevart med intakt dampkjel i Norge. I flere andre land (bl.a. Sverige og Tyskland) finnes like vogner på museer. Det sies at personale som var "mindre stabile i tjenesten enn ønsket" kunne risikere å bli satt til å fyre kjelvogner.