Fremover kan man jo nesten vente seg at NMJ kommer med modeller som småprodusentene har annonsert. Tilogmed Østlandsk Steineksport har jo kommet, og dermed kan man jo nesten vente at NMJ kommer med modeller folk har jobbet med hjemme. 

Så hva kan vi vente til neste år? 

Superline modell av Westinghouse lokomotivene på Tamshavnbanen i 0m? Bruer fra Den Indre Stambane? Ha5 kjølevogn? Henschel lokomotiv fra Rjukanbanen?

Derimot så er det jo nesten motsatt når det gjelder Superlinemodellene. Her lager NMJ sære modeller som "nesten ingen vil ha", som f.eks. Bm64, El.2, Di.6 og nå Type29/39.

Nå vet man jo ikke hvordan salget kommer til å gå for den superlinemodellen som er presentert idag, men det er jo en liten særing i Norge den også. 

Men Bf13 og Bf14 samt F/Df irriterer det meg voldsomt at ikke kommer, "alle" har jo vognstammer de passer inn i og det i alle design........ ok F og Df finnes ikke i tomatsuppe, men dog alikevel.

 

Burde det ikke være marked for plast modeller av 86/91 også ?

 

66 sett i Superline husker jeg det under hele 90 tallet ble lovet at skulle komme som år 2000 modell...... ÆH-ÆH........ når til og med 87 og 64 er kommet så må det da for pokker snart være på tide med 66 sett. 

Nye former må vel til for BFer og DFer som er ønsket?

 

Det overrasket at ikke NMJ laget en El14 før El11!

Her sitter Hornby/Bachmann på de gamle formene fra Lima.- Litt "frisering og detaljering" samt et nytt understell, så er det fortsatt en brukbar modell som kan realiseres i løpet av kort tid.

El 14 er også en modell der forbildet ennå er i drift - i motsetning til El 11. - Slike "aktuelle" modeller sies å selge bedre?

Nå har NMJ bevist at jeg tar feil mht. El 11 - men jeg har fortsatt liten tro på at de lager egen støpeform for plast til "historiske" forbilder (derav Di2, BM86/91).

 

At ikke BM66 kom i SuperLine, har jeg forståelse for. NMJ slet lenge med å bli kvitt restlageret av BM88 som er en like "sær" modell mht. innsatsområde som BM66 ville ha vært?

Mesteparten av driftstiden ("glanstiden" sin) gikk den nok mellom Oslo V og Kristiansand.

 

- Nå er det er kjøpesterk marked vest for Oslo som sikkert kjøper noen stykker, men nedover Sørlandet er det heller tynnt!

Jeg tror derfor sammenlikningen med BM88 er høyst relevant! - Det fikk jeg inntrykk av, etter samtale med Mr. NMJ for en del år siden da jeg også hadde ønsket meg dette settet.

 

Hørte forresten for lenge siden en "forklaring" på hvorfor den ikke gikk vest for Kristiansand?

Da settet var av aluminium, ville ved en brann i de lange tunnellene på Sørlandsbanen aluminiumen smelte

Flytende aluminium ville da renne ned i dreneringsgrøftene som alltid er fyllt med vann og forårsake en eksplosjon (som på WTC 9/11). - En for meg plausibel forklaring.

 

Jeg bruker bare "moderne" littrering av settene:

Ingen av de fire 66 settene ble utrangert pga noen brann, motorvogn 66.03 og 03 mellomvognen ble utrangert etter Hjuksebø ulykken i 1957 hvor motorvogn 66.03 frontkolliderte med godsvogner hvor godsvognene fullstendig pulveriserte motorvognen og mellomvognen, styrevognen derimot overlevde og var på slutten koblet sammen med 66.01 og 01 mellomvognen, mest sannsynlig etter et branntiløp i kjørekontrollen på styrevogn 01 aom jeg ikke vet om ble reparert eller ikke  i 1975/76. Det var altså 3 sett i drift 1957 - 1977 66.01, 66.02 og 66.04. Fra ruteskifte i 1966 var hovedinnsatsområde hurtigtog på Vestfoldbanen Oslo V - Skien, fra 1970 Oslo V - Larvik. De ble også rett som det var brukt i ekstratog på Sørlandsbanen bla som dubletingstog til/fra Nelhaug. Fra 1973 ble de ofte kjørt sammen med 68 sett i multippel da med avlåst 2 siste "step" på kjørekontroll slik at man ikke skulle "sprenge" 68 settene. Jeg har selv sett alle tre 66 sett i et og samme tog etter noen driftsforstyrrelser på Sandefjord stasjon, toget ble som vanlig tatt inn i spor 1 (det brukte og være bare 1 sett i dette toget) med den følge at det bakerste settet stod langt over bommene og der ble det sående en halvtimes tid før de fikk lov og kjøre videre. Det er eneste gangen jeg har sett alle 3 settene sammenkoblet, dobbeltsett derimot forekom hver helg.    

 

 

Skal finne frem På Sporet nummeret som har en artikkel om Hjuksebø ulykken, husker det var 2 vogner med telefon stolper toget kolliderte med og ved bråstoppen så fortsatte telefonstolpene gjennom motorvognsettet og alle ble drept umiddelbart......... en forferdelig ulykke, til nå er det vel bare Tretten og Åsta ulykken som kan sammenlignes. På Wikipedia sies det at ulykken var i 1950 andre steder nevnes det 1957, 66.03 med mellomvogn ble utrangert i 1957 i følge lister jeg har kommet over. Men som sagt skal jeg sjekke et gammelt På Sporet. 

Min utgave er med "snilemerke" og utgitt 1988 på Notabene forlag. ISBN 82-90723-00-8.

Svein var nok "godt voksen" da!

Det kan meget vel ha brendt en motorvogn og en mellomvogn i 1957......... i Hjuksebø ulykken i 1950 var det kun styrevogn 18622 som ble vraket, mellomvogn og motorvogn overlevde ulykken......... hvis da f.eks motorvogn og mellomvogn brandt i 1957 og ikke styrevognen så ville man sitte igjen med 3 komplette sett, men med vogner fra forskjellige sett koblet sammen og det stemmer jo med at BFM 66.01 hadde BS 03 som styrevogn. Så da er faciten altså at et helt 66 sett ble utrangert i 2 ulykker....... eller ??.

I tilegg til dette så finnes det et bilde på jernbane.net som viser en BFM66 med hele nesen inntrykket, faktisk så mye at den for meg ser ut som klar for skrap, men ikke brendt, kan den alikevel ha noe med brannen i mellomvognen i 1957 ? Eller var det 3 ulykker slik at styrevognen ble skrot i Hjuksebø ulykken, mellomvognen brandt i 1957 og motorvognen kolliderte med et eller annet og ble utrangert i forbindelse med det i år ??

Uansett utfall av dette var det 3 komplette sett som gikk i trafikk frem til 1977.

 

At det ble levert 4 sett er det ihvertfall ingen tvil om.

Motorvognene BFmeo106 nr 18535-18538, Mellomvognene Bo3e nr 18819-18822 og Styrevognene BEo3e nr 18619-18622. Legg merke til at det ikke finnes noen S i styrevognslitraen.

 

Byggeår for de enkelt vognene har jeg ikke, men i en liste(kopi) fra trykk 753 fra 1975 som angir antall og aldersfordeling oppgis det at av motorvogner hadde man 2stk bygget i perioden 1941-1945 og 1stk bygget i perioden 1946-50.

Av styrevogner hadde man 3stk bygget i perioden 1941-1945 og 1stk bygget i perioden 1946-50.

Mellomvognene sies det intet om.

Det er vel rimelig å anta at det opprinnelig også var bygget 3 motorvogner i 1941-45, og at mellomvognene har samme antall og aldersfordeling.

 

I en anne liste er angitt at man hadde 3 Mvg, BFM 6601,02 og 04. 3 Mlmvgnr B66 6631-33 og 4 Strvgn BS66 6661-64. Det skulle tilsi en BS i overskudd, og langt bak i "husken" svever det rundt minnet om en hensatt 66vgn på Sundland.

 

Og ut i fra alt det spennende dere nå har gravd opp, når ble BM66.03 skrotet, og når ble 6634 skrotet?

eller var det ikke 6634 som ble skrotet? Var det bare 3 igjen da de byttet nummer, og så gjorde man det enkelt og brukte de tre første nummerne?