EirikS wrote: Jeg kan ikke svare for Vistad, men slik jeg og de jeg vet om som bruker gips gjør det er å vente til det er helt tørt. Dunker du borti halvtørka gips så forsvinner det plutselig mer enn du hadde planlagt. Min erfaring hvertfall.

Henning Larsen bearbeider altså gipssparkelen nettopp når den er myk, og med et flott resultat:

Ok. Jeg har prøvd metoden Henning bruker med vanlig gips, med rimelig gode resultater. Se min blogg for Drøia-viadukten for eksempel. Men jeg synes ikke å ha kommet helt i mål, og synes Vistads resultat er bedre enn det jeg har fått til. Derfor er jeg interessert i å komme videre i dette.

Jeg har også fått et inntrykk av at Vistad hugger på tørket gips, og det er det visst flere som gjør, og nå henviser du til Bernhard Stein også. Altså praktiseres i alle fall dette av noen. Jeg har da også prøvd dette så vidt det er selv, men synes det var fryktelig tungt og arbeidskrevende og det krever i hvert fall at gipsen er godt forankret i et stabilt underlag. Det er ikke kompatibelt med det lettvektsunderlaget jeg har brukt av sammenlimte avispapirflak på et pappflettverksunderlag. For flyttbare moduler er vekt en viktig faktor, så da er kanskje ikke gips og lette moduler kompatible i særlig grad i det hele tatt. Eller? Kanskje gipsen jeg prøvde var feil sort til å kunne gås løs på i hard tilstand? Det finnes jo flere typer, har jeg forstått.

  Så vidt jeg kan se beskriver du mesterens arbeidsmåte, Henning.  Der er nok de færreste av oss, og før vi kommer dit må vi nok både tenke og innhente andres erfaringer, og så gjøre og gjøre om og rive ned og prøve på nytt og gjøre og gjøre.... 

ses wrote:   Så vidt jeg kan se beskriver du mesterens arbeidsmåte, Henning.  Der er nok de færreste av oss, og før vi kommer dit må vi nok både tenke og innhente andres erfaringer, og så gjøre og gjøre om og rive ned og prøve på nytt og gjøre og gjøre....

Nei, det var ikke det jeg mente - jeg beskriver forsøksvis det at det må prøves og feiles, men også det at man må se selv hvordan verden ser ut, tenke gjennom det analytisk, metodisk, og prøve ut det man har tenkt i praksis. Det viktigste er og blir å prøve og prøve igjen!

Jeg forutsetter at man har forutgående grunnkunnskap, som man kan utvikle videre. Det er allerede kjente metoder, frihåndsforming eller gummiformer eller kombinasjoner. 

Verktøyene er kjente, malerkniver, sparkler og stemjern, skrujern, pensler, svamper - fingre, for den del. 

Formingsmassene er mange, det fins mange ulike typer gips, og det fins mørtler og sparkler og ymse. Her er det bare å begynne, og så teste ulike modellermasser. Selv liker jeg denne gipssparkelen vi snakker om lenger oppe til friforming, mens ordinær, hurtigtørkende gips er mer egnet til gummiformer. Kombinasjoner er lov, alt er egentlig lov. 

Utfordringen blir å få det til å likne, å øve opp en metodikk der man ikke tenker over hvordan verktøyene skal brukes, men der man har fokus på fjellet og formene selv. Det er vel det som det etterlyses info om i startinnlegget, men nå gårdiskusjonen videre, her … eller belæringen, om du vil … 

Vel - Utseendet kan man trene seg opp til ved stadig å studere fjell og berg, og reflektere over det man ser. Det er likevel stor hjelp i å ha gode foto for hånden når man holder på, uansett nivå. Selv har jeg studert berg i årevis, men begynner gjerne med å se på noen foto av den typen berg som skal modelleres før jeg begynner å jobbe med det. Det er viktig å minne seg selv på hva det dreier seg om.

Før det igjen bestemmer jeg meg for hva slags bergarter det er snakk om. Og før det, mens jeg former grunnformen på landskapet, bestemmer jeg meg for hvordan det er formet av naturkreftene, fra fjellkjedebevegelser til erosjon og forvitring.

Fjellkjedebevegelser, vulkansk aktivitet, sedimentering - alt sånt gir former til berget, linjer og strukturer. Likevel er det viktigste av alt, for å få til et troverdig resultat, at man studerer erosjon (hvordan vannet/is/vind gnager med seg jordoverflaten) og ikke minst forvitring, hvordan berget nedbrytes kjemisk og mekanisk. Hvordan ser berget ut etter disse prosessene, og hvor blir det av det eroderte/forvitrede materialet?

Dette lyder kanskje teknisk og krevende å sette seg inn i for en del, men uten litt kunnskap om dette blir det vanskelig å vite hva man driver med. Heldigvis kan man klare seg langt ved å se på foto, og så gjøre det likedan. 

Det viktigste her er å jobbe bevisst for å finne ut av hva man vil gjøre - planlegge helheten, fordele typer av berg, hvor det nylig er sprengt, tenke på hvordan det er erodert, forvitret, og hvor det er lenge siden det har skjedd noe og fjellet er relativt urørt - og så bruke landskapsmasse og et utvalg ulike verktøy og begynne å forme, for å prøve å få det til å likne, øve seg og øve seg mer. 

Er man usikker er det jo bare å teste det og så rive det hvis det ser dumt ut, og prøve igjen. Det er ikke noe nederlag å mislykkes i dette. Syns det er vanskelig selv, for selv om jeg har et visst grep om det, blir jeg aldri fornøyd …