Noen grunnprinsipper eller signaler som går igjen er det hvertfall:

 

1.) På "Krysningsspor" (som i virkeligheten er en normal stasjon) vil du når du kjører mot stasjonen først møte et forsignal for innkjørsignalet. Deretter kommer du til et 3-lys innkjørsignal hvor du ofte og finner forsignal for utkjørsignalet montert på samme mast. I andre enden av stasjonen kommer du så til utkjørsignalet som har enten 2 eller 3 lys avhengig av om det er mulig å kjøre ut av sporet til linjen uten å kjøre over avvikende sporveksler eller ikke. I begge ender vil du og trolig finne et høyt skiftesignal som normalt er slukket, men som tenner 6-7 lys på skrå når stasjonen frigis for lokal skifting.

 

2.)Det du kaller stasjoner omfattes i utgangspunktet av samme signalplasseringen som ovenfor siden begge deler på jernbanen er en stasjon. Avhengig av størrelse og trafikk kan de høye skiftesignalene være byttet ut med dvergsignaler, og antallet utkjørsignaler kan være høyere dersom stasjonen har fler enn to spor det går ann å kjøre tog fra.

 

3.) Holdeplasser på linjen har ikke signaler, men i enkelte tilfeller befinner de seg i en slik avstand fra en større hovedstasjon at et forsignal for den store stasjonen kan befinne seg rett ved holdeplassen.

 

4.) Sidespor på linjen (sidespor eksisterer ikke inne på stasjoner) har ingen signalmaster i tilknytning til seg, men som for holdeplasser kan teoretisk et forsignal, innkjørsignal eller blokksignal for en nærliggende stasjon befinne seg rett ved sidesporet.

 

5.) Blokksignaler settes opp på linjen mellom to stasjoner dersom strekningen mellom de to stasjonene er så lang at det er hensiktsmessig å kunne sende to tog tettere etter hverandre i samme retning ut på linjen.

 

Eirik

 

Flott innføring for oss uinvidde Eirik :-)  Du kan ikke lage en artikkel om det til MJ-bladet da? med litt skisser f.eks?

 

Roger