Hei!

Roger wrote: Hei! I denne tråden gir Sando ett godt svar på spørsmålet ditt:   ses wrote: En tommelfingerregel er at man bør lage stigningene så slake som mulig. Det gir bedre kjørsel og er mer realistisk. Største stigning på norske hovedlinjer (unntatt Flåmsbana, og et par andre unntak) er 25 promille, dvs, 25 mm oppover på 1000 mm bortover, eller 2,5 cm per meter. Hvis man skal opp 5 cm, må man altså ha en banelengde på 2 meter (nok for N å krysse et annet spor), og skal man opp 10 cm, trenger man 4 meter bane (nok for H0 å krysse et annet spor). Men 25 promille er ganske bratt, så bruk gjerne slakere stigninger.   Jeg er av den oppfattning av at man kan ha stigninger opp til 3% (30 promille) dersom man ikke har planer om å kjøre svært lange tog uten multipel.

Kan du si det så generelt? Vil ikke det være avhengig av lokomotives ulike trekkevne, for eksempel om og hvor mange hefteringer loket er utstyrt med? Hefteringer øker trekkraften ganske mye, men på 2-skinnedrift vil slike også redusere antall hjul med strømopptak. Skalatro messingmodeller av norske forbilder fra NMJ, Brimalm o.l. leveres vel ikke med hefteringer i det hele tatt, og norske damplok er ikke blant de tyngste i verden så trekkraften blir deretter. Jeg har en 21-maskin ombygget fra en Fleischmann-modell men uten hefteringer. Motoren ligger i tenderen så jeg kunne stappe kjelen full av bly. Likevel trekker den ikke mer enn 3-4 boggier i 25 promille stigninger, noe som faktisk er ganske prototypisk.

Jeg gjorde en del tester med hyllevare el-lok på Gardermobaneanelgget i sin tid. Der var godt strømopptak viktig, så jeg erstattet hjul med hefteringer med hjul uten så langt det lot seg gjøre. Det var en 35 promillestigning på et par av sporene ut fra Oslo S vestover, som jeg dimensjonerte lokene etter, ellers var stigningene helst under 25 promille.
Rocos El 18 kunne jeg pelle av samtlige hefteringer og likevel dra av gårde med persontog med 10 boggier. Det loket er så tungt at det drar godt. Rocos El 16 derimot, måtte jeg beholde en aksel med hefteringer på, for å kunne kjøre godstog med ca 15 vogner.


Edited by ses - 25 august 2008 at 11:22

For de som skal kjøre med norske modeller, hvilket sikkert er tilfelle for mange av dette forumets leser, er det mer interessant hvilke stigninger de kan gå i, enn hva store amerikanske lok som kan gjøres ganske tunge kan makte. Jeg har gitt et eksempel på at en lett norsk maskin neppe klarer mer enn 3-4 vogner i 25 promille, og det kan vel ikke akkurat sies å kalles "svært lange tog".
Å si det generelt at 30 promille er greit under alle forhold unntatt ved svært lange tog, synes jeg derfor er for unyansert. Mange lok på norske anlegg klarer det nok, men slett ikke alle. I tillegg kommer kurvemotstanden som gjør at man trekker mindre i skarpe kurver enn i slake. Alle slike ting må tas i betraktning med tanke på hvor bratte stigninger man kan bygge på et konkret anlegg.

Hvor bratbake tro dere dette diesellokmotiv kan klare med disse godsvognen??

Jeg har en el16gammeldesign som drar cleanvogn pluss 12 slike:

Hei Jan 

Ser ut som Märklin på de bildene dine der, og de har en enorm trekkraft. Som en kuriositet kan jeg nevne at jeg tidligere (før jeg gikk over til likestrøm) lekte meg litt med å teste ut trekkraften oppå biljardbordet mitt. La en oval av C-skinner (r360mm) inkludert buede sporveksler og løftet halve ovalen og sidesporet ca 7cm, omtrent samme stigning som Ses nevner. Det lille tankloket mitt (Märklin 3000) dro med letthet 5 av Rocos trevogner opp den bakken, og de er atskillig tyngre enn Märklins godsvogner. Hektet på 8 Märklinvogner bakerst, og det gikk fortsatt greit..! Det gikk ikke fullt så bra når jeg prøvde å rygge Rocovognene opp den samme bakken da, de 3 første vognene gikk greit mens den fjerde vogna sporet av, mest sannsynlig pga tyngden fra de 3 første.

En annen ting å tenke på er hvor lang stigningen din er i forhold til toget dit, jo flere vogner som er i stigningen samtidig dess tyngre vil det bli å trekke det opp.

En tredje ting er å unngå brå overganger mellom flatt parti og stigning...

Som Ses svarte deg tidligere: Det beste er nok å teste det ut i praksis med de lokene og vognene du planlegger å kjøre...

Mvh
Svein A

studenten wrote: Som et apropos til det du skriver - det er kjempedumt å ha en brå overgang, kanskje spesielt med 3-skinnesystem ettersom man med korte lok kan oppleve at slepeskoen ikke er i kontakt med strømskinnen på bunnen av bakken.

Ehh, du mener vel lange lok..? Min Märklin 3000 var ikke stort lengre enn slepeskoen... Men det er absolutt noe å tenke på ja.

Svein

Er dette noen bøker om baker???

Hei!

• Model Train Track Grades

Jeg håper du finner noe interessant der.

Edited by Roger - 25 september 2008 at 12:39

Bøkker er en som lager tønner. Et gammelt yrke

Hei!

Edited by Roger - 02 oktober 2008 at 17:02

Eller, en raskere og mere effektiv måte, dog ikke mye realistisk;
Fantasy Island :)
finn på hva du vil.
mvh. Jonas

ses wrote: For de som skal kjøre med norske modeller, hvilket sikkert er tilfelle for mange av dette forumets leser, er det mer interessant hvilke stigninger de kan gå i, enn hva store amerikanske lok som kan gjøres ganske tunge kan makte. Jeg har gitt et eksempel på at en lett norsk maskin neppe klarer mer enn 3-4 vogner i 25 promille, og det kan vel ikke akkurat sies å kalles "svært lange tog". Å si det generelt at 30 promille er greit under alle forhold unntatt ved svært lange tog, synes jeg derfor er for unyansert. Mange lok på norske anlegg klarer det nok, men slett ikke alle. I tillegg kommer kurvemotstanden som gjør at man trekker mindre i skarpe kurver enn i slake. Alle slike ting må tas i betraktning med tanke på hvor bratte stigninger man kan bygge på et konkret anlegg.

På forumet til det nye e-zine ModelRailroadHobbyist ble det nylig skrevet om hvordan man kan kalkulere "compensated grades", dvs hvor mye stigingen tilsvarer om man tar høyde for kurvemotstanden.
Formelen stammer fra legendariske John Allen. Se nederst side 5 på den tråden og diskusjon videre neste side.

Men som Svein skriver, kan det være forskjell på norsk/europeisk og amerikanske lok som vanligvis er uten hefteringer.

(Edit: rettet opp for tidlig posting)



Edited by KnuT - 14 oktober 2008 at 14:10