I en tråd om bygging av veksel, fikk jeg spørsmål fra asai om ombygging jeg hadde gjort av El 14. Åpner en ny tråd om det emnet.

asai wrote: hflesche wrote: ... innmaten er en Kato diesel med trekk på 6 aksler og amerikanske hjul. Dette var litt interessant.... (Historien din om vekselen også altså) Har du en beskrivelse/bilder av denne ombygningen du har gjort?Jeg har også en EL14 som jeg har foretatt en liten rehabilitering av, men er ikke 100% fornøyd.

Utgangspunktet for min ombygging var en El 14 kjøpt i smusset versjon på MJ-messen i Bergen for en del år siden. Som så mange andre, var jeg passende fornøyd med kjøreegenskapene. Hadde vektet den ned med ytterligere blyballast, men det ble ikke det helt store.
Så under en tur til California fikk jeg tid til å stikke innom en hobbybutikk av vanlig norsk supermarkedstørrelse. Der kom jeg over en ALCO RSC-2 diesel fra Kato. Den har to treakslete boggier og var omtrent samme lengde som El 14. At den var nedsatt til den hyggelige pris av $70, gjorde at jeg slo til selv om jeg der og da ikke visste om den kunne brukes.


Prosjektet lå, som så mange andre prosjekter, stuet vekk i noen år. Men de pleier å dukke opp igjen.
Første steg i ombyggingen var analyse av muligheter og begrensninger. RSC-2 var litt kortere enn El 14, men ikke så mye at det ville skape problemer i kurver. Hjulene var mindre og boggiene kortere. Jeg kunne derfor ikke benytte El 14 sine boggisider uten at den delen av drivverket måtte bygges om, noe jeg ikke var lysten på.
Understellets midtparti var forskjellig, men med noe filing og fresing kan nok deler overføres. Det har jeg foreløpig utsatt da understellet ikke er det mest synlige på modellen.
Jeg hadde en messingplog liggende, og en Symoba kopling med NEM holder. Disse ville jeg ta med i ombyggingen.


Når man får et drivverk med midtstilt motor, to svinghjul og trekk på 6 aksler, så er man villig til å gjøre noen kompromisser mhp forbilledlighet!

Lysene til RSC-2 var to gule dioder montert direkte på printplaten. De loddet jeg av. Understellet ble forlenget og bygget til for feste av hhv plog og Symoba. Til det brukte jeg styren i forskjellige dimensjoner, filte til og malte med sort.
El 14 kåpen ble demontert og vinduer tatt ut. Det viste seg at bufferhøyden på den var for stor i forhold til vognenes buffre. Siden jeg bruker kortkopling fra Rocco og da lokomotivets høyde også virket for stort, så ville jeg senke det til "riktig" høyde. Nederste del av frontvinduene med markeringslysene ble kuttet. Den delen av vindusplasten som ligger i taket ble tatt vekk. Frontlinsen til hovedlyskaster ble tatt av, og alt gjort klar for en konstantlysløsning med LED og små lyspærer.

            
Bak er opprinnelig plog benyttet, limt fast til NEM/holderen. Foran er plogen fastmontert til understellet. Har studert mange bilder for å finne riktig farge på plogen. Er ikke enig med meg selv, men jeg hadde en burgunderrød som ikke var så langt unna noen av bildene, med smussing blir den vel ikke så hakkende gale.

            

Vinduene er kuttet og tilpasset.


Senere har jeg gått over til digitalstyring, og loket ble da digitalisert. En enkel operasjon da det var forberedt med NMRA plugg. Konstantlysløsningen ble forenklet og individuelt styrbar. Den hvite LEDen som er i hovedlyskasteren er filt flat på tuppen og malt med oransje glassmaling for å gi riktigere fargetemperatur.

Utvendig ble det montert speil laget av halvrund styren og tynn messingtråd som ble smeltet forsiktig inn i styrenen med en loddebolt. Vindusgitre kjøpte jeg hos Svein på messen i Bergen sist høst.

Er det noen som har tegninger på hvor alle ledningene fra en dekoder skal være?  Skal sette inn dekoder i en El 14 og en El 13.
Håper dere kan hjelpe meg.

eibro wrote: Er det noen som har tegninger på hvor alle ledningene fra en dekoder skal være?  Skal sette inn dekoder i en El 14 og en El 13.Håper dere kan hjelpe meg.

Prøv denne linken: http://www.electricnose.co.uk/dcc/dcclima31.html
Der ser du bilder av hvordan en Lima-motor koples opp.
Jeg har gjort noe tilsvarende i mine El 13, men der har jeg også koplet til lysene. I den ene bruker jeg eksisterende pærer og lodder ledninger rett på pæren. Min dekoder kan sette redusert spenning på lys, ellers er nok spenningen litt høy for Lima-pærene. Dvs at de ikke får så lang holdbarhet.

I en annen skiftet jeg ut pærene med lysdioder, bruker da en formotstand. Det brukes da hvit ledning til hovedlyskaster fremme, gul til hovedlyskaster bak og ledning for ekstra funksjonsutgang (grønn eller brun eller fiolett) til markeringslysene.

Jeg har holdt meg til 3mm dioder, i de installasjonene jeg har gjort har 5mm blitt for stort. Men her er det nok mange varianter ute og går og forskjellige måter å løse problemene på. Der hvor 3mm blir for stort bruker jeg f.eks. en optisk fiber av passende tykkelse, borer et lite hull inn fra toppen av dioden og limer fiberen fast i hullet. Krympeslange og sort maling forhindrer at lyset spres i uønsket retning.

Men så var det formotstanden da. Og den er selvsagt avhengig av hvilken spenning du har og diodens karakteristikk. Jeg har brukt ulike dioder, de siste var kjøpt på Clas Ohlson. De var på 3.2V og 20mA. Med en utspenning på 14V fra dekoder blir regnestykket (14 V - 3.2 V)/20 mA = 540 ohm. Nærmeste standardverdi er 560, men jeg tror jeg brukte 680 for ikke å overskride toleransegrenser og ta høyde for noe høyere inngangsspenning om jeg skulle kjørt på andre anlegg. Og motstanden var 1/4 Watt.

Har og brukt dioder jeg kjøpte fra Electrade for noen år siden, de var på 3.5 V og tålte 30 mA, da holder det lenge med 560 ohm formotstand. Men du må altså regne deg frem avhengig av karakteristikken på de diodene du vil bruke. Og sjekk hvilken utspenning du har fra dekoder, den kan være høyere enn 14 V.

Forøvrig anbefaler Viessmann i den dokumentasjonen som medfølger dekoderene jeg har, at man bruker 1K formotstand ved bruk av LED. Men de sier da ikke noe om det er gule (som har rundt 2 V toleransespenning) eller hvite LED de mener. Poenget er helst å ikke gi for mye strøm gjennom dioden, da sprenges den.

Hittil har jeg brukt "vanlige" hvite dioder, de gir et skarpt lys og passer for moderne lyskastere. Eldre lyskastere har mer gulaktig lys. Jeg har ikke brukt dioder av "golden white" type ennå, har heller brukt gul eller oransje glassmaling for å dempe og tone lysskinnet.

Bilder har jeg ikke for hånden, har loddet formotstanden til diodens ben etter å ha kuttet det til passende lengde og eventuelt bøyd det ut fra tilgjengelig plass. Har tredd krympeslange over for å unngå at noe kortslutter. Tilsvarende for ledningene, en ledning loddes til motstanden og en til diodens andre ben. Det er en fordel å bruke ledninger av ulik farge, f.eks. det samme som dekoderen bruker?
Eller slik jeg gjør det også i andre sammenhenger: sort ledning til katode og en farget ledning i diodens farge til anoden. (Jeg begynte med den fargekonvensjonen lenge før den første dekoderen kom i hus, så da holder jeg fast ved den.)

Som du vel ser, det er ingen fasit-løsninger til denne problematikken. Du får prøve deg litt frem og finne noe som du mener funker for deg.