Hvordan er policyen for bruk av ulike endeprofiler på treffene? Jeg ser av modulnormene at standardprofilen B96 og flatlandsprofilen F96 går sammen mekanisk og elektrisk, men visuelt gjør de det jo ikke. Aksepterer man slikt, eller bør man evt. lage overgangsmoduler med en ende med B96 og den andre med F96 for eksempel?

Det nederste bildet fra Alrendaltreffet i 2002 på denne siden: http://www.rotsekk.net/postnuke/modules.php?name=News&file=article&sid=4 synes å ha to moduler nede til venstre som har flatlandsprofil, men også B96-profil i den ene enden.

Edited by ses - 18 februar 2008 at 14:02

B-96 er vel blitt "standard" endeprofil og er iallefall dominerende her til lands. Skaarerbanens venner har nå laget flate modulkasser som vil bli bygget staks andre prosjekter blir ferdigstilt, og vi har anvendt F-96 endeprofilet som er den lave varianten. Dette for å kunne lage flatlandsmoduler som kan stables tre i høyden i 60 cm transportendestykker. Siden B-96 er "standard" endestykke må vi også lage overganger slik at disse kan settes inn i et oppsett. Vi har laget både rette og slake kurver (R=7,5m). Det hadde vært ønskelig med flere flate "østlandsmoduler" for å få litt variasjon i landskapet.

http://fremo.org/gauges/profile.htm

Ikke helt enig i at dette ikke kan løses på andre måter...

Siden vi nå her til lands har fått et såpass stort antall moduler så kunne jeg tenke meg å stille dette spørsmålet:

Skulle vi si at fra nå av er det helt greit at man bygger moduler med flatprofil?

Det er jo åpenbare fordeler med slike:
-  Kurvemoduler kan snus begge veier
-  Større transportkapasitet
-  Ingen lav profilende som gjør det litt plundrete med boltehull/benfeste
-  Mange danske og tyske moduler har F-profil

Jeg liker å lage kupert landskap på modulene mine, men ser egentlig ikke noe problem å avslutte mot en horisontal ende. Dette vil bare se kunstig ut dersom flere moduler bortover har et "konstant" høyere eller lavere terreng enn i skjøtene. Og slik vil det jo ikke være i praksis.
Den store fleksibiliteten i oppbygging av modulanlegg på treff eller i klubben gjør det fristende å tenke slike "kjetterske tanker". 

Enig i at vi bør kunne ta i bruk andre eksisterende Fremo grensesnitt.

Oppstarten av Fremo i Norge har vært konsentrert om en rimelig avgrensa epoke (den klassiske "Fremoalderen"), og med rimelig avgrensede standarder for koblinger etc. Dette har vært en fornuftig og nødvendig politikk for å sikre at den relativt begrensede modul- og medlems-mengden er tilstrekkelig til at det overhodet går an å arrangere et fornuftig treff.

Etter vært som den totale mengden moduler og medlemmer øker må vi forvente at  både andre epoker, andre grensesnitt, andre koblinger og andre geografiske forbilder vil dukke opp etterhvert som det blir "etterspørsel" (dvs moduler og medlemmer) nok til at det går an å lage anlegg av det. 

Antar at det vil bli en god del gode diskusjoner om dette i Arendal

Kan i denne sammenheng nevne at vi har fått produsert en liten serie dobbeltsporsgrensesnitt som forhåpentligvis vil bli tatt i bruk ila året, men da ikke på europeisk forbilde       

MVH
Terje O