Jeg har endel spørsmål anngående tog, de har ikke så mye relevanse iforhold til værandre men hvorfor ikke ta alle på en post?

1. Et typisk BM69 tog har disse numrene: 69675 - 69875 - 69075. 69 er logisk, det er 75 også, men hva med det midterste nr? Hvorfor har den ene førervogna 0 og den andre 6? Jeg har aldri sett et sett med 6 deler så hvorfor tallet 6? Og hvorfor tallet 8 på den midterste vogna?

2. Noen potensielle forslag til Di9, El19 BM 74 og CD67?

3. Vis vi får dobbeldeckere i Norge, hvilke type blir det mest sannsynelig?

4. Vil BM72 noengang komme i rødt/sølv?

Det er selvfølgelig ikke sikkert noen veit svarene på dette siden det gjelder fremtid, men det er moro å spekulere litt i det minste.

Di er en betegnelse fra NSB-systemet. CD66 tilhører derimot Cargonet som gjør sine egne ting når det kommer til litra. NSB valgte å gå videre med sitt "El" litra når El 18 kom, men når Cargonet om en liten stund får nye lok, så blir det nok garantert ikke El 19.

LarsR wrote: Di9 kunne kanskje ha blitt neste generasjon DI4 på Nordlandsbanen, DI4 holder jo seg ikke for evig.....

Håper ikke det selv iværtfall, CD66 er stort og ett skikkelig monster å se på, men det bærer liksom ikke noe preg av et norskt tog. Det ser liksom ut som en europeisk boks uten sjel :P

Siden Cargonet kalte sitt nye lok for CD66 (CargoNet Diesel 66] betyr det da at NSB og CargoNet nå kommer til å kjøre egne navn på sine respektive anskafelser i fremtiden? Eller er det rett og slett som LarsR er inne på, at toget er lånt og derfor ikke gis ett Di-navn?

I England heter jo disse lokene Class 66

En evig plukker eika, men sikkert helt rett, bra jeg rettes på

Fortsatt mange av spørsmålene som er ubesvart.

Litt om nummereringen av NSBs motorvognsett i et historisk lys.

Opprinnelig ble motorvognene betraktet først og fremst som en vogn og nummerert sammen med de vanlige vognene, dog i en egen serie startende på 18201. De første motorvognene var bensindrevne. I 1931 kom de to første elektriske (senere type 62), og fikk numrene 18231 og 18232. Allerede samme år skilte man imidlertid ut de elektriske fra de bensindrevne og omnummererte 18231-32 til 18501-02. Systemet fram til 1956 var da at de bensindrevne (og senere også dieseldrevne) ble nummeret i serien 18201 og utover og de elektriske i 18501 og utover. Numrene ble stort sett gitt fortløpende ettersom nye kom til. Det man kunne lese ut av numrene var da kun deres innbyrdes aldresrekkefølge, dvs. det var et rent inventarnummer som ikke sa noen ting som helst for andre enn svært innvidde.
Dette var for øvrig systemet som lok var nummerert etter i alle år, og for NSBs del fortsatt er. Damplokene numemrerte man fra 1 og oppover, diesellok fra 601 (store) og 801 (skiftelok), og elektriske lok fra 2001.

Styrevogner og mellomvogner ble nummerert i egne serier dersom de hadde særskilt utstyr for være tilkoblet motorvogner, slik som styringsvognene selvfølgelig alltid har hatt. Men det fantes vogntyper som fantes som "vanlige" personvogner uten noe motorvognutstyr og identiske vogner som hadde overføringskabel slik at de kunne gå mellom en motorvogn og styrevogn. Krøderbanens Co4c nr. 65 er en slik:


Styrevognene for forbrenningsmotorvogner ble nummerert på 18750-tallet og mellomvognene på 18950-tallet. Av de siste var det kun få, nemlig de til dieselekspresstogsettene, senere type 88.
Styrevognene for elektriske motorvognsett ble nummeret på 18600-tallet og mellomvogner på 18800-tallet.
Altså var systemet slik:
18201-> forbrenningsmotorvogner
18501-> elektriske motorvogner
18601-> styrevogner for el.mvg
18751-> styrevogner for forb.mvg
18801-> mellomvogner for el.mvg
18951-> mellomvogner for forb.mvg

Bortsett fra for forbrenningsmotorvognene som det var plass til 300 av, var det plass til få vogner i hver gruppe go systemet var i ferd med å sprenges.
I 1956 ryddet man delvis opp ved at alle motorvognene ble omnummerert til nesten det systemet man kjenner i dag. Det ble gitt et typenummer og hver vogn fikk så et løpenummer innen typen. Men for å gjøre overgang mest mulig smertefritt i forhold til driften og verkstedene, endret videreførte man de to siste sifrene i det nye nummeret. Det er grunnen til at noen av typene synes å mangle noen vogner. 18501-18504 ble til 62.01-6204. Men 18505 ble ikke til 65.01 men til 65.05 som dermed er den eldste av 65-vognene. Tilsvarende skjedde med dieselmotorvognene type 86. Den eldste endret nummer fra 18643 til 86.43, mens den langt yngre 18309 ble til 86.09.
Slik oppstod typene 83, 86, 87 og 88 som dieselmotorvogntypene, og 62, 64, 65 og 66 som de elektriske motorvogntypene. Senere kom type 89, 91, 92 og 93 i dieselserien og 67, 68, 69, 70, 71, 72 og 73 i el-serien.

Problemet med trange nummerserier bestod imidlertid for mellomvognene og styrevognene. Først i 1970 gjennomførte man samme system for disse som for motorvognene, bortsett fra for trevognene til 65-settene som beholdt sine numre på18600- og 18800-tallet, antagelig fordi man forventet en snarlig utfasing pga leveransen av 69-settene fra 1970 og utover. Det tok imidlertid noen år.
 I 1970 tok man imidlertid ikke de hensynene til å beholde de to siste sifrene som i 1956, slik at styrevogna BFo4x 18751 ble til BFS 86.61 til tross for at det fantes en motorvogn med samme nummer fra før. Denne forvirringen ble endret i 1973 slik at BFS 86.81 ble til BFS 86.67.  Det samme gjaldt for noen få andre 86-styrevogner også.
De første 69-vognene ble derfor nummerert 69.01 og 69.61. Dvs. man satt av plass til 60 motorvogner.  Om man innså at det var for lite eller hva, vet jeg ikke men i 1974 endret man system for type 69 slik at 69.61 ble til 69.601. Man skjøt altså inn en 0 mellom 6 og 1. Eller vi kan se en historisk link her. Styrevognene på el-siden var på 18600-tallet og mellomvognene på 18800-tallet, og når så innfører tre siffer etter typenummeret, så gjenoppstår 6-tallet som prefiks for styrevogn og 8 for mellomvogn.

Egentlig skal numrene ikke forstås som et 5-sifret tall men som 2+3: 69.001 het det tidligere, men ble etterhvert skrevet uten punktum: 69001. Det mener jeg man fortsatt kan se spor etter ved at det av og til opptrer et mellomrom "69 001".

Dermed har jeg vel forklart, ganske omstendelig , hvorfor det heter 69601 og 69801 osv.