Morsomt prosjekt.

Bakker ned mot Skjærhalden? Hmm... Svak stigning vil jeg kalle det.

Noe typisk fra Hvaler må jo være kyst og skjærgård.

Det var også et staselig hotell nede ved Skjærhalden. Kanskje de hadde et lite stoppested?

På Kirkøy har du et helt unikt sumpområde og også steinbruddet utover mot Holmungen. Eller hva med kirken og kirkegården.

Skal du lage Hvaler-stemning, eller skal du gjøre det protypisk?

Skal du ha bro eller tunnell eller ferge mellom øyene? Før tunnellen til Kirkøy kom, tror jeg fergen gikk mellem Skipstadsand på Asmalaøy og Korshavn (?) på Kirkøy. Korshavn er koselig, og veien mellom Korshavn og Skjærhalden likeså. Langs den er det marker og koller. Ypperlig for en Faller vei ved siden av jernbanen.

Det at Halvor har nok holdeplasser skal du ikke ta så tungt. Tog behøver jo ikke stanse ved alle holdeplasser.

Følte for å heve denne tråden fra de døde. Høres skikkelig gøy ut! Skal fergen være bevegelig? Ekte vann og slikt?
Man har jo også muligheten til litt spektakulære bruer på Hvaler. Her er en ved Tredalen leirsted, fyren gikk foresten i vannet svært ufrivillig (oh, lykkelige speidertider!):

Da hadde det vært stille lenge igjen, men da var jeg tilbake! Er jo mye som tar opp tid om dagen, men litt tid til MJ håper jeg jo det blir. Har lyst til å lage en modul ut av dette prosjektet, den første blir forhåpentligvis en rett strekning med blokkpostsignaler. En fjellskjæring hadde vært stilig, så jeg får se hva som skjer. Men Skjærhalden stasjon skal uansett lages! Nedenfor har jeg satt inn et forslag til en sporplan:



Er det noen av dere "fremo-veteranene" som har tips eller innspill til denne modulen? Håper at den kan bli ferdig til Arendal08. "Skjærhalden" er forøvrig en endestasjon.

Kommentarer, tja. . . . . . .

Först vil jeg spörre deg om hvorfor det finnes en svingskive og lokstall på en stasjon med to gjennomgående spor.

En så liten stasjon ville aldri hatt bruk for slikt.

Jeg tror jeg ville hatt buttsporet ditt gjennomgående og med mulighet for lasting og lossing av vogner. Det er selvfölgelig ikke noe galt i å ha det som buttspor, men det vil väre endel enklere å skifte når det er gjennomgående.
Det korte gjennomgående sporet överst ser ut som et typisk godshusspor. Om du da bygger en lasterampe til det nederste sporet er du godt i gang.

Jeg er enig i at det er naturlig med en mindre vendeskive på en endestasjon. Flere små endestasjoner hadde slike.

Umiddelbart ser planen din ut til å være en mellomstasjon, ettersom sporet går ut i begge ender, men du opplyste jo om at dette var Skjærhalden endestasjon. (Og som b_ep bemerket, Skjærhalden kunne eventuelt vanskelig ha hatt noe annet, med mindre banen gikk i sløyfe..)

Skal stasjonen fungere som en endestasjon, vil det være en fordel ha ha et uttrekksspor fra ytre veksel. Sporbitene på begge sider fra ytre veksel mot kant virker litt vel kort. Et uttrekksspor vil gjøre det mulig å benytte ytre veksler mer effektivt ved skifting.

Dette kan løses ved en ekstra modul som inneholder uttrekkssporet, og som kan kobles på stasjonen når den skal fungere som endestasjon. Ekstra fint kan det bli om dette uttrekkssporet har en buffer i enden, og at sporet blir mer og mer rustent og kanskje spedd med flere vekster jo nærmere man kommer enden.

(Å gi gode råd til sporplaner er veldig enkelt, all den tis man selv ikke skal bygge)

 

espn wrote: Det er jo en endestasjon så det er naturlig med en svingskive (ville jeg tro).

Öhhh, akkurat. For å sitere den store reparatör Pompel.

Da stiller saken seg litt annerledes. Jeg trodde ut fra tegninga at det var en gjennomgående stasjon.

Dessuten er man vel glad for det på FREMO - treffene? Men dersom dette ikke er nødvendig (eller troverdig) er det ikke noe problem å droppe den! Et nytt sporplanforslag følger dermed:

Jo, du vet . . . Disse vannkokerene setter vel pris på en platetallerken i ny og ne
Vi andre pakker bare sekken og bytter ende.

På en så liten stasjon som dette med så liten trafikk er jeg ikke sikker på om de ville bygd svingskive. Mulig de ville kjört med lok som går like bra begge veier, men det får andre som skjönner seg på slikt svare på

Stasjonen har fortsatt en lokstall, men har nå mistet svingskiven og fått en godsplattform i steden. Jeg har tenkt slik at Skjærhalden i all hovedsak har mye persontrafikk, og det brukes mye motorvogner slikt at svingskiven fort kan bli overflødig. Godt innspill Dag Cato, tar gjerne flere!

Jeg ville unngått godsplattform mellom sporene. Vanskelig å laste og losse. Det er bedr med en plattform på yttersiden av ytterste spor slik at omlasting til lastebil/hestekjerre vil gå enklest mulig.
Vurder heller en liten mellomplattform mellom spor 2 og 3.

Hvilke typer gods ser du forresten for dg ville bli fraktet ut/inn?

Da skjönner jeg mere.
Om du kaller det korte omkjöringssporet for 11, så kan du gjöre spor 11 til et buttspor og forlenge plattformen til spor 1 så den fortsetter mellom spor 1 og 11. Da får du en lang plattform til fjerntogene.
Til godstransporten holder det med et lite godshus og et frilastspor.

Du kan jo vurdere om det ikke finnes en fiskehavn i närheten som sender ferskfisk. Da vil det väre naturlig med et spor ned til kaia.

Hei

Det er et spennende ide du har, og jeg tror en slik sidebane kan gi et fint trafikktilskudd til et FREMO treff. Noen tanker fra meg.

Det er et par ting du bør tenke på.

Når ble banen bygget? Det sier litt om infrastrukturen og arkitekturen til banen. Rundt 1900 og fram mot 1920 var det mange jernbaneplaner, og dette kunne kanskje ha vært et resultat av denne jernbaneoptimistiske tiden. Ble den bygget som en statsbane eller var det private krefter bak?

Hva var formålet med banen? Det koster å bygge baner, og det måtte være en form for inntjening til driften.

Jeg ser for meg sommerhoteller og pensjonater for hovedstadens befolkning. Bilen var ikke hver manns eie på 20 tallet, men jernbanen var rask og effektiv. Det å komme ut av byen om sommeren var populært, og det var travle tider i sommermånedene.

De lokale fiskerne gikk sammen om et fiskeforedlingsanlegg, og sendte fersk fisk til hovedstaden hver dag med ettermiddagstoget.

En slik bane måtte bygges rimelig. Det ville kanskje være naturlig å anskaffe tre lette tanklok, og dermed kunne man spare utgiften til svingskive siden de kunne gå like bra begge veier. Til passasjertrafikken overtok man noen eldre vogner fra statsbanene, og sommertrafikken ble avviklet med eldre statsbanevogner satt opp direkte fra hovedstaden.

Godstrafikken var ikke særlig stor, bortsett fra i sommermånedene da hoteller, pensjonatene og sommergjester trengte forsyninger. Til dette anskaffet man noen åpne og lukkede standard vogner av litra N, L og G. Da fiske transporten kom i gang ble det dessuten anskaffet en del kjølevogner litra H.

Etter krigen ble det satt inn motorvogner til sommergjestene, og de måtte da bytte fra ordinært tog til og fra hovedstaden. Godstrafikken ble fortsatt avviklet med tanklokene, men disse ble etter hvert erstattet av en skiftetraktor.

Utover på 60 tallet ville konkurransen fra biler bli for stor, og en slik bane ville nok i dag ha vært gang og sykkelvei.

Jeg tror jeg ville gå for en enkel endestasjon med stasjonsbygning, privet, godshus, lasterampe og en liten lokstall. Sporplanen bør være enkel, og gi noen utfordringer i skiftingen med hektisk trafikk i sommermånedene. Stasjonen ville antagelig hatt mange likhetstrekk med Grimstad.

Hilsen

Steinar

Men det har jeg ...



Fanget (med mobiltelefonen, sorry ) på mj-messa i Hamburg sist høst.

Riktignok et marmorbrudd i et italiensk landskap, men likevel ..

b e pedersen wrote: Men det har jeg ... Fanget (med mobiltelefonen, sorry ) på mj-messa i Hamburg sist høst. Riktignok et marmorbrudd i et italiensk landskap, men likevel ..

Kult!

Har vært i et sånt marmorbrudd, i Carerra i Toscana i Italia. Tøft.

Enda tøffere var åpne kullbrudd i Tsjekkia, med GIGANTISKE maskiner (ville nesten ikke fått plass på en vanlig FREMOdul engang). Nå, nok OT.

Nå snakker vi brainstorming her! Dette liker vi

Du har rett i mye Steinar. Banen ble privatbygd som en sidebane, men overtatt av NSB på 70 - tallet. NSB driftet den videre med hyppige tog om sommeren (også noen fra Oslo) og svært lite trafikk om vinteren. Godstrafikken besto nok for det meste av fisk og reker, men også "vanlig" gods, post osv.

Da man begynte å legge ned sidebanene på 80 - tallet ble også Hvalerbanen diskutert, men for én gangs skyld hørte NSB på hva passasjerene selv hadde å si. Sterke lokale krefter i Skjærhalden ville bevare banen godstrafikken, mens Oslo - folket ville fortsette å ha kort vei til hyttene sine. Det var nå mye lettere å ta dagstur til Hvaler, toget tok bare ca. 2 timer, og avgangene var lagt opp slik at man kunne ta tidlig tog frem og sent tog hjem igjen.

Så NSB valgte å satse på banen. De forsterket og forbedret skinnegangen betraktelig, overførte to BM69A - sett til sommertrafikken, en El14 og en Di4 (logisk? ) samt noen B5 vogner. Rutetidene om sommeren ble opprettholdt og det går ofte godstog med fisk fra foredlingsanlegget.

Så dette (sammen med Steinar sitt innlegg) oppsummerer nok Hvalerbanens historie. Litt far out kanskje?

carlf wrote: Næææ, ikke så veldig, mye høres logiskt ut Men bruk av lok og vogner ble litt på kanten til slutt der, tviler på at trafikken ville vært så veldig stor, og det ville være lettere å bruke Bm69 i Skjærhalden...

Lok og vogner var til sommertrafikken fra Oslo...

Edited by espn - 02 mars 2007 at 19:03