Ut fra den nederste skissen din så ville jeg kanskje valgt og isolere vendesløyfene i hver ende som polvendingsseksjoner og latt strømmen flyte samme vei i de to rette paradesporene mellom vendesløyfene.

Det du da trenger er f.eks. et par polvendingskretser for digital fra Lenz. Jeg lurer på om ikke prisen er noen hundrelapper for hver boks. Du kan sikkert få både bokser, og priser fra Knuts maskinservice, tlf. 90 78 56 89. Vi bruker et par av disse på Horten mj-klubbs anlegg her hjemme.

Eirik

Edited by eika - 05 april 2006 at 22:02

Hvis du allerede har de kretsene så er det jo egentlig ikke noe problem da... det er bare å isolere alle skineprofilene rett etter overkjøringsvekslene i hver ende og bruke en slik krets til strømforsyningen i hver vendesløyfe...

Eirik

Det var noe annet ja... sånn går det når en er treg i oppfattelsen

Helt enkelt så må du da rett og slett bare sørge for å legge inn lange nok stoppbrudd foran veksel 1 til at selv ditt lengste lokomotiv klarer stoppe uten å komme i konflikt med passerende tog i nabosporet.

Strømmen til disse sporbruddene kan f.eks. styres via ene vekselkontakten på tortoisemotoren slik at det kun gis strøm til det sporet vekselen ligger til, og før kjørestrømmen kommer så langt som til den vekselkontakten kan du jo legge inn en trykknapp eller av-på bryter foran på tilførselsledningen for å kunne stoppe toget selv om vekselen ligger riktig for det.

Det vanskelige vil evt. være å få sjekket at ikke toget er for langt og blir stående med rumpa ute i veksel 2. Aller enkleste løsning på det problemet er jo rett og slett at du lager deg to målepunkter på et synlig sted på anlegget og vet at dersom toget passer mellom disse punktene så er det ikke for langt.

Eirik

Avhengig av type signalgiver, ville jeg brukt meg med to stykker. Den første ved inngangen til det isolerte stykket. Den aktiverer et bistabilt relé, som så får en lampe til å lyse. Den andre kan stå rett etter det isolerte stykket, og switch reléet tilbake igjen, slik at lampen slukker.

Signalgivere kan være:

1. Reedkontakter (med magnet på toget)
2. Optisk kontakt (toget bryter en lysstråle)
3. Vektsensor
4. Strekkodeleser (strekkode på toget)
5. Transponder (ørliten radiosender på toget)

Bruker du optisk kontakt kan du klare deg med én, hvis du passer på at den ikke står 90 grader på sporet, men kanskje 30 grader. (Slik at den ikke tilfeldigvis havner mellom to vogner.) Med vekstsensor kunne det muligens også være nok med én. Jeg har aldri hørt om noen som har brukt dette, men jeg har sett det i ELFA-katalogen.

Strekkodeleser er urealistisk dyrt, transponder (RFID) litt tidlig. 

"Hva er en transponder?".

 Kanskje jeg kan forsøke meg på en liten oppklaring - eller kanskje skape litt forvirring med å prøve å forklare det på en ikke så alt for komplisert måte?

Ordet transponder er egentlig en sammensetning av transmitter og responder altså en sender og en "som svarer på tiltale". Således er en transponder i MJ-sammenheng en liten"dings" som svarer når den blir spurt om "hvem er du". De første transpondere jeg jobbet med var akustiske transpondere for posisjonering og gjenfinning av utstyr på havbunnen på slutten av 70-tallet samt Racon som er radartranspondere (- ja det er faktisk over 25 år siden. HUFF!)

Det som kanskje kommer nærmest er dagens Køfri-brikke og moderne berøringsløse adgangskort. Det er mange teknologier som kan komme til anvendelse her, både passive (uten strømforsyning) eller aktive.

Slike transpondere kan være optiske og kan ligge i frekvens helt opp til mikrobølgeområdet. Førstnevnte er nok enklest å ha med å gjøre i MJ-sammenheng da avstand mellom transponder og stasjoner Sende/mottaksenhet kan være liten. Benyttes transpondere i "radiobølgeområdet", kan det bli problemer med interferens (forstyrrelser) mellom 2 transpondere (f.eks. 2 etterfølgende vogner eller lok med transponder). Dette vil kunne unngåes ved en avskjermet IR-løsning. Samme problem vil kunne oppstå dersom 2 sende/mottaksenheter ligger for tett, dersom de ikke har en form for intern synkronisering (tidslukestyring).

Det er nå utarbeidet en ny standard i DCC-systemet (som trolig snart også blir NMRA-standard) som heter RailCom. Dette er det Lenz som står bak, men sadig flere slutter seg til denne og det er nå dannet en arbeidsgruppe av produsenter. Dette systemet gjør det mulig at dekodere kan sende sine identifiseringssignaler (ID-adresse) tilbake til mottaksenheter i strømavsnitt i små tidsluker som ligger i DCC-protokollen.
RailCom var mye demonstrert og vist på Intermodellbau i Dortmund i april.

Uten å kjenne dette systemet annet enn fra en overflatisk omtale i MJ-blader, så gjør RailCom det mulig å "lytte etter" en kvittering fra dekodere i et stømavsnitt når en dekoder blir ropt opp med en "vanlig DCC-kommando" fra sentralenheten. Sentralenheten vet jo alltid hvilke dekodere som er aktive på anlegget og når den vet hvilket strømavsnitt dekoderen befinner seg, så er posisjonen bestemt.

I stedet for å kjøpe "et-eller-annet" separat system for å montere i aktuelle lok/vogner, vil jeg heller ha ventet litt på at RailCom er på markedet for fullt. RailCom bør ikke fordyre en dekoder vesentlig eller gjøre den mye større og når det kommer flere produsenter med samme standard, bruker det også å være gunstig for prisnivået?

Så vidt jeg vet har nye Märklin Systems en transponderfunksjon innebygget, i og med nyere lok identifiserer seg for sentralenheten. Dette er vel ment å bygge på videre i fremtiden?

Like forvirret?

Det ser ut til at Railcom blir den nye standarden, men alle nyere Digitrax-dekodere har faktisk allerede et system for Transponding:

Digitrax har utstyr som fungerer med dette i dag, men det ser ut til at Lenz har klart å vinne kampen om standariseringen.

Edit: fikset link


Edited by KnuT - 11 mai 2006 at 22:19

KnuT wrote: Digitrax har utstyr som fungerer med dette i dag, men det ser ut til at Lenz har klart å vinne kampen om standariseringen.

Jeg hadde for kort tid siden en litt "merkelig" opplevelse med en Digitrax TF4 (funksjonsdekoder) der jeg aktiverte transponding. Det viste seg da at utgangene ble aktivert slik at lysene den kontrollerte lyste svakt! Dette var ikke særlig bra!

Det er mulig om at dette fungerer bedre med glødelamper, men jeg hadde dioder tilkoblet.

Ut fra det jeg antar, så melder dekoderen seg i dette systemet ved å gi en "form for kvittering på anrop" ved å trekke strøm. En funksjonsdekoder har ikke annen mulighet enn å koble til forbrukerene sine mens en lokdekoder, derimot kan sikkert bruke motorkretsen? Det kan kanskje gjøre at lok med Faulhaber vil bevege seg litt?

Ellers er jeg generelt skjeptisk til "trådløse systemer" mht. slike transpondere til MJ-formål. Det er noe annet med merking av varer og "Køfribrikker" i biler. Her vil det alltid være meters og centimeters avstand mellom transponder og et antennesystem. Til MJ-bruk må vi være helt sikre på at denne avtand blir tilstrekkelig for å hindre feildeteksjon og inteferens.

En mulig teknologi ligger i et passivt system basert på hulromsresonans og i mikrobølgeområdet. Her vil et nøyaktig utformet hulrom gi tilbake resonans ved en helt bestemt frekvens om den blir utsatt for en variabel frekvens (sweep) i frekvensområdet. Det blir nærmest som et orgel der hver resonator (transponder) har sin egen frekvens (tone). Transponderen vil da kun være en hull/metallrørstykke i understellet på et lok eller en vogn (forsvinnende liten og nærmest gratis). Ulempen er at en sender/mottaket nødvendigvis vil koste litt penger.