Hei!
Er det noen som kan være behjelpelig med å forklare hvordan man lager doble rammestag på et Roco understell tilhørende deres teakvogner. Holder på med et BDFo byggesett fra Steinar og Steinar, det står ikke beskrevet hvordan man går frem, bare at man trenger 0,5 mm gitarstreng. Ser for meg at dette kan være forholdsvis vanskelig. Ville heve utseende en god del med slike stag.

Takk for tipset. Høres ut som overkommelig. Får prøve meg på dette. Har ikke funnet noen som leverer deler til dette, så jeg får gjøre som du beskriver det.

Hilsen
VA

Rammestagene (eller "strevere" som de også kalles) er der for at vognrammen ikke skal synke ned på midten. En trevogn er jo prinsipielt ikke noe annet enn en flatvognramme med en lang og ikke særlig stiv trekasse oppå. På de eldre trevognene er stagene enkle og sitter vanligvis på innsiden av rammen. De doble stagene ble innført rundt 1900, og ble først etter noen år festet på begge sider av rammevangene. Noen unntak finnes, blant annet "sportsvognene" Co4a som ble bygget med enkle stag i 1924-26.

De "ekstra festene" er sikringsbånd for å hindre at stagene faller ned i tilfelle de skulle knekke. Hvis man ser nøye etter ser man at disse båndene er slakke, de henger litt under stagene og har ingen virkning så lenge alt er i orden.
Stagenes svakeste punkt er akkurat der de gjør en knekk ved stolpene opp mot rammevangene, hvis de knekker skjer det helt inntil stolpefundamentet.

Disse sikringsbåndene er nok noe som ble satt på som følge av observasjoner og erfaringer etter hvert som trevognene begynte å bli gamle og man oppdaget tretthetsbrudd eller tilløp til dette. Det ser ut til at det stort sett bare er trevogner som var i alminnelig trafikk i de siste 10-15 årene som fikk slike. Vogner som ble tatt ut av bruk på 1960-tallet men overlevde som losjivogner m.v. har det vanligvis ikke.

Jeg har riktignok ikke målt og sjekket hvor riktige Rocos modeller er, men når det gjelder plassering av boggisenteret har det vært mange forskjellige varianter på NSBs trevogner, også for vogner av samme hovedtype. For helhetsinntrykket av vognen er det vel avstanden fra vognenden (bufferskiven) til boggisenteret som er viktigst. På de fleste vogner har den vært 2,20 meter, men det har vært variasjoner med forskjellige avstander helt opp til 2,55 meter. Flere av de vognene som eksisterer i dag har 2,40 meter.

Hvis man skal være veeeeeldig pirkete (og det er man vel hvis man først setter i gang med å lage doble rammestag....) skal det være ett sikringsbånd for hvert stag.

Måten sikringsbåndene er festet i rammen varierer. Plasseringen er også noe tilfeldig.
På noen vogner er sikringsbåndene festet på hver side av rammen, eksempelvis på Hovedbanevognene Co 85 og CEo 86.


På de fleste vogner er sikringsbåndene festet sammen på en festevinkel på undersiden av rammevangene, som på Co 288. Det er også vanlig at det er satt på avstandsstykker mellom stagene for å redusere vibrasjoner, men ikke alle vogner har slike.


På CFo 213 er plasseringen av sikringsbåndene helt usymmetrisk.


Som det fremgår av bildene er sikringsbåndene ofte litt så som så. Hvis man har litt problemer med å lage båndene helt jevne og pene, så er det faktisk helt modelltro!

Ut fra det bildematerialet jeg har tilgang til ser det ut til at det bare er vogner med doble rammestag som har fått sikringsbånd. Jeg har ikke funnet noen vogner med enkle stag som har sikringsbånd, men slike vogner ble jo stort sett tatt ut av drift før midten av 60-tallet.
Jeg har bare funnet en vogn med doble rammestag som ikke har sikringsbånd, det er losjivogn Rco 913 (oppr. Co2a) som ble tatt ut av drift i 1965. Vogn 340 av samme type har imidlertid sikringsbånd, den ble tatt ut av drift i 1964. Dette tyder på at sikringsbåndene ble innført på begynnelsen av 60-tallet, men at monteringen skjedde over en viss tid, sannsynligvis når vognene allikevel var inne i verksted.