Takk Nils: ikke bare for et innblikk i din vinkling på MJ hobbyen, men også fordi du promoterer MJ-bladet og mjf.no i artikkelen.

 

Da startet vi omtrent på samme tida. Men baud-problematikken var ukjent for meg i starten. Jeg ble inspirert av Bruce Chubbs artikkelserie i MR som startet i 1985 der han beskrev hvordan koble PC til MJ-anlegg ved å bygge egne hukommelseskort som ble satt rett inn i PC-en som en minneutvidelse. Ved å foreta direkteadressering til minnet, kunne man styre signaler, vekseler mm, og lese av hvor toget befant seg hen via Chubbs Optimal Detector, en videreutvikling av Linn Wescotts Twint-T-detektor. De første testene ble gjort i 1986 og Rørosanlegget mitt (1989-1992) hadde på slutten full PC-styring også av lokomotivene ved at regulatorene var PC-styrt, samt at togene ble kjørt slik at de krysset der det var optimalt ut fra beregninger programmet gjorde.

Systemet ble videreført på Gardermobaneanlegget, men da var PC-ene blitt så raske at man gikk over til serielt grensesnitt og ikke parallelt, og da kom for så vidt baud-problematikken inn via RS232-porten. Det som var tidsbegrensningen var likevel programmet (kompilert Pascal-kode) som overvåket og styrte banen. Jeg oppnådde en lese/skrivefrekvens på ca 7 i sekundet, men det var godt nok. Det var ikke så langt toget beveget seg på 1/7 sekund.

DCC er imidlertid et foreløpig ukjent landskap for meg.