Lokfører Odd Horten har kjørt på Bergensbanen i en mannsalder. Det er hans siste tur over fjellet før han pensjoneres. I det toget forlater stasjonen uten ham, innser han at livet videre er en reise uten ferdige rutetabeller, velkjente stasjoner og at veivalget videre ikke er en fastlagt togvei. Pensjonisttilværelsen er et utrygt sted.

 

Les mer her: http://www.filmweb.no/kino/article128431.ece

 

I artikkelen beskrives hovedpersonen som en forknytt person, og åpenbart glad i at tilværelsen er forutsigbar og at rutine, faste ritualer er trygt og godt. Nå har jeg etterhvert selv blitt kjent med folk både i MJF og NJK - er Odd Horten en arketyp for den typiske jernbaneinteresserte?

 

Vi får se.