Nå har vel Tyskland kommet kommet til epoke VI. https://de.wikipedia.org/wiki/Epochen_(Modelleisenbahn)

Norske epoker kan skille litt på årstall. http://mjwiki.no/wiki/Epoker

Epokeinndelingene, hvilken fasong de nå måtte ha, tar for seg de mer langsiktige endringene i materiellet og da godt tilbake til 1800-tallet. For de fleste norske MJ-ere i dag er det heller de ulike fargesettingene de siste 50-årene som synes å være av intersse og som også norsk ferdigprodusert materiell i hovedsak leveres innenfor. NMJ har noen unntak med damplok i førkrigstutseende eller leveranseutseende og noen få boggivogner fra slutten av 1800-tallet.

Disse fargesettingsvariantene har dessverre blitt heftet med etter mitt syn ganske uheldige navn. Noen innførte betegnelsen "nydesign" for det som avløste den rødbrune fargen som personvogner og persontogslok fikk fra starten på 1960-tallet. Men "nytt" er jo nytt bare så lenge det er siste nytt, og det varte jo ikke så lenge for "nydesign". Jeg mener derfor det er lurer å benytte navn som holder seg over tid. En måte er rett og slett å angi fargesettingen med første gang den ble anvendt. Ulempen er at de er ikke særlig beskrivende utover det rent kronologiske og kan slik sett være vanskelig å huske. Men la meg likevel prøve meg på en opplisting, og kom gjerne med forslag til andre måter å gjøre det på. Det kan også hende at jeg angir feil årstall for starten, siden jeg skriver dette uten tilstrekkelig tilgang til nødvendige kilder:

- NSB 1922 - Grønn lokkåpe på elektriske lok

- NSB 1935 - Rødbrun vognkasse med kremgule striper og påskrifter. Anvendt på de første stålvognene (passasjer) og på de etterhvert legendariske og svært tallrike G4-vognene (lukket godsvogn). Fargen ble også anvendt på motorvogner som ikke var teakkledde. (Muligens tok noen av de første av disse i bruk rødfargen før 1935).

- NSB 1945 - Gul-blå ekspresstogsett for dieseldrift (senere type 88) og elektrisk drift (senere type 66). Kun avendt på disse togtypene, bortsett fra på en enslig 3-akslet motorvogn type Cmb 17 som fikk fargesettingen allerede før krigen.

- NSB 1962 - Rødbrun også tatt i bruk for persontoglokomotiver. NSB-emblem i fronten i kremgult. Bred gul stripe med lyn i hver ende der førerrommene var. Egentlig er dette NSB 1935 anvendt på lok. Programmet ble utvidet for alle loktyper fra ca 1970, også godstoglok og skiftelok. Delvis var dette tenkt som en oppfølging av blå-gul for ekspresstog, for ett 68B-sett (30) ble malt gul-grønt for mellomdistanse og ett 67-sett (03) gul-rødt for nærtrafikk. Det ble imidlertid med disse to prøvesettene, som ved neste revisjon ble rødbrune som resten. (Mange kaller denne fargesettingen for "klassisk", og begrunnelsen for det er nok så enkel at det er det mange opplevde som det vanlige på jernbanen i deres barndom/ungdom.)

- NSB 1975 - Rødbrun (evt. noe skarpere rød) med flere brede gule striper langs lokkåpe og vognkasse. Nytt NSB-emblem. Dette kom med El 16 og B5-serien personvogner.

- NSB 1982 - Skarp rødfarge på lok og vogner. NSB-emblem beholdt i front på lok, men stripene ble borte. Anvendt kun på en lite antall enheter. (Av noen kalt "mellomdesign").

- NSB 1983 - Skarp rødfarge på lok og personvogner. Sort tak. Etterhvert også sorte dører. Hvite påskrifter. (Ofte kalt "nydesign")

- NSB 1984 - Samme rødfarge som over, men gule motorkasser på skiftelok og skiftetraktorer. Anvendt senere også på linjeloket Di 8.

- Flytoget 1998 - Grå grunnfarge. Senere variasjoner med ulke typer påskrifter, fargebånd o.l. Type 71.

- NSB 1999 - Signatur, Agenda og Puls. Konseptet fra ekspresstogene og prøvene i 1962 forsøkes på nytt. Det startet med Signatur-settene, type 73, i blå og sølv for langsdistanse/ekspress. Mellomdistransevarianten 73B i rødt og sølv. Dette ble tatt i bruk på type 92 og 93 litt ut på 2000-tallet. Kanskje kan NSB 2006 (se nedenfor) sees på som en variant av dette. Lokaltogsettene skulle være sølv og grønn, og er anvendt i litt moderert form på type 72. Type 69 fikk aldri denne fargesettingen, men gikk rett til rødt og sølv. Sølvfargen ble tatt i bruk på noen av NSB Gods /Cargonett sine lok og etterhvert også på El 18.

- NSB 2006 (muligens noe tidligere) - Vognkasse rød og sølv/grå, med innslag av oransje. Front grå. (En periode kalt "Tomatsuppe")

I enkelte større land skjedde det store endringer på kort tid, noen ganger nesten over natten, da blir epokeinndeling mye tydeligere.

Tyskland er kanskje det landet hvor epokeinndelingen er tydeligst, i hvert fall på 1900-tallet. Overgangen mellom Länderbahntiden (epoke I) og DRG-tiden (epoke II) ble stort sett fullstendig gjennomført i løpet av bare 5 år. Da skiftet så og si alt materiell farge og påskrifter, og det kom mange nye loktyper (enhetslokomotivene). En tilsvarende stor omveltning skjedde mellom 1945 og ca 1950 fra EpII til EpIII.
Overgangen fra EpIII til EpIV var nok ikke fullt så tydelig når det gjelder farger, men innføringen av nytt nummersystem skjedde på veldig kort tid. Dessuten ble dampdriften i stor grad avviklet nesten samtidig.

England og Frankrike kjenner jeg ikke så godt, men der har det vel vært markerte endringer med nasjonaliseringen på 30-tallet.

I Norge har endringene skjedd så langsomt at skillene blir vanskelige å se - materiell med forskjellig utseende har vært i bruk samtidig over lang tid. Fargesettingsinndelingen som SES redegjør for er interessant og en god inndeling, men er vanskelig å bruke som egentlig epokeinndeling. Ibruktaging av foliering er kanskje med på å gjøre det litt tydeligere, foliering er så vidt jeg har forstått både raskere, enklere og billigere enn lakkering. Materiell som var nylakkert like før designokratene fikk nye ideer gikk jo gjerne i årevis med den gamle (og i følge designokratene totalt uakseptable og håpløst gammeldagse) fargen i årevis sammen med den nye (som selvfølgelig var veldig moderne og fremtidsrettet).

Det tydeligste epokeskillet jeg kan se i Norge er klasserevisjonen i 1956. ble 2-klasse til 1-klasse, 3-klasse ble til 2-klasse. Tidligere var det klassemerking på alle vogner, etter 1956 var det bare 1-kl-vogner som skulle ha det, og 2-klasseavdelingen i kombinerte 1- og 2-klassevogner. Dette ble nok gjennomført i løpet av veldig kort tid.

 

Så for perioden 1956-70 er det greit med både damplok og røde og rødbrune el- og diesellok samt G3-vogner, men ikke f.eks. B7-vogner eller annet materiell i "nydesign". I perioden ca. 1971-82 hører ikke damplok, grønne persontogslok eller G3-vogner hjemme, og fortsatt ikke materiell i "nydesign". Fra ca. 1983 og utover gikk ikke lenger trevogner i persontog (muligens unntatt BF-vogner i noen år til), mens det er OK med å kombinere "gammeldesign", "nydesign" og "mellomdesign".

Utfasing av de siste personvognene i tre (B2x og B3x) sammenfalt med leveransen av B7-vognene og El.17 og innføring av nydesign i 1982-83. Det var altså kun en kort periode hvor man både kunne se nydesignmateriell og teakvogner i persontog (vel å merke ikke i samme tog). Omtrent på denne tiden begynte også det "nye" vingehjulet å dukke opp på godsvogner. Jeg synes derfor det kan være naturlig med et epokeskille også her, og dele Sveins "epoke V" i to under-epoker.