Dioder som lyskilder |
Post Reply |
Author | |||||||||
b e pedersen
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1081 |
Post Options
Thanks(0)
Posted: 07 november 2007 at 16:21 |
||||||||
Det synes "beleilig vedlikeholdsfritt" å benytte lysdioder for belysning, f.eks. i hus. Men med slette elektronikk-kunnskaper, trenger jeg svar på et par spørsmål:
- 12V dioder (fra f.eks. Biltema) Hvilken formotstand bør benyttes når strømforsyningen gir 16V? - 3,2V dioder (fra f.eks. Clas Ohlson) Kan 5 stk monteres i serie og så tilknyttes 16V? Jeg håper d"herrer experter bærer over med meg dersom spørsmålene virker "helt på jordet" |
|||||||||
Bjørn Egil
|
|||||||||
TomB
Viderekommen Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 93 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Hei Bjørn-Egil.
Hvis jeg foreløbig antar en strøm på 20 mA, blir egnestykket slik:
R = (U1-U2) / I = 4 volt / 0,02 A = 200 ohm
(så må du sjekke om strømsyrken er 20 mA).
|
|||||||||
mvh
Tom Blikstad, Asker HO, Tysk/sveitsisk forbilde, Märklin K, Esu ECoS, Viessmann, Kühn, MBTronik, WinDigipet, WinTrack |
|||||||||
TomB
Viderekommen Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 93 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Eksempel 2, i serie:
U = 16- 5 * 3,2 = 0 volt
R = 0 / 0,02 = 0 ohm
Jeg går utfra at dette ikke kan anbefales, fordi er spenningen 16,2 eller 16,5 volt, da springer straks lysdiodene.
Så vidt jeg vet.
.............................................................................
Fortsettelse ,,,,,,,,,,,,,,,
Du må likevel putte inn en motstand for å ta en spenningsspiss på f.eks. 18-20 volt.
Det gir da en motstand på 100 ohm hhv. 200 ohm.
Eller putte inn 6 stk. lysdioder, det gir da litt svakere lys. Edited by TomB - 07 november 2007 at 18:56 |
|||||||||
mvh
Tom Blikstad, Asker HO, Tysk/sveitsisk forbilde, Märklin K, Esu ECoS, Viessmann, Kühn, MBTronik, WinDigipet, WinTrack |
|||||||||
b e pedersen
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1081 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Takk så langt
|
|||||||||
Bjørn Egil
|
|||||||||
Kristian
Nykommer Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 24 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Her er en side som regner ut vilken motstand du behøver:
|
|||||||||
TomB
Viderekommen Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 93 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Hei igjen.
Jeg abonnerer på det tyske Modellbahntechnik aktuell og fant et veldig aktuelt tema:
Slik øker du levetiden for dine lysdioder:
Beregn motstandene riktig.
Man bør velge litt større motstand enn R = (U1-U2) / I gir. At strømstyrken blir f.eks. 18 mA istedet for 20 mA (- 10%) øker klart levetiden for lysdiodene. Lysstyrken er knapt mindre.
Ellers kan man også parallellkoble mange lysdioder, flere strenger med flere lysdioder i hver streng.
Aktuelle motstander (ELFA): 68 - 82 - 100 - 120 - 150 - 180 - 220 - 270 - 330 - 390 - 470 - 560 ohm.
Det er også noen forskjellige effekter (watt) for motstandene: for alle formotstander er 1/4 watt (250 mW) tilstrekkelig. Edited by TomB - 08 november 2007 at 15:32 |
|||||||||
mvh
Tom Blikstad, Asker HO, Tysk/sveitsisk forbilde, Märklin K, Esu ECoS, Viessmann, Kühn, MBTronik, WinDigipet, WinTrack |
|||||||||
Kjell H.
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Vær også oppmerksom på utfordringen med å velge rett formotstand om spenningen kan variere og om lysdiodene forsynes med likerettet vekselstrøm uten glattekondensator.
I det siste tilfelle vil max. strøm gjennom dioden bli langt høyere og kan ødelegge denne eller redusere levetiden betraktelig.
Er skeptisk til kun å bruke formotstander til lysdioder der man ikke har kontroll over spenningen. Derfor benytter jeg som oftest formotstand i forbindelse med en spenningsregulator (f.eks. 5V)
|
|||||||||
Nils Gullhav
Veteran Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 253 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
OBS! Reklame innlegg også.. Dioder kobler en helst i serie. Typisk dioder trekker mellom 10-20 ma. Kobles disse parallelt trekker de 10-20 ma x6 =60-120 ma, samt krever egen formotstand på hver diode. Altså mye mer strøm. Skal du ha en diode, start med 8-900ohm og prøv deg frem med stadig mindre motstandsverdi. Dioder har det problemet at de gir dårlig lys. Hvite veldig konsentrert lysstråle. Jeg har en type som er rundtlysende. Antydning til litt blålig i den. Men det forsviner i husbygning. Eventuelt litt oransje farge på den så blir den lyspærehvit. Jeg bruker disse i mine bygninger. Stor bygning 4-5. |
|||||||||
7/11-11 Jeg har forlatt dette forumet.
Ønskes kontakt må naboforumet benyttes. Det er alt for lite av ingenting på alt for manges program. |
|||||||||
TomB
Viderekommen Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 93 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Dette er feil. Det kreves en formotstand i hver gren.
Har man 5 hus midt utpå bordet kan man gå med en kabel fram. Og f.eks. bruke 5 parallelle grener med 2-3-4-5 lysdioder i hver gren og 1 ulike formotstander i hver gren. Edited by TomB - 08 november 2007 at 15:44 |
|||||||||
mvh
Tom Blikstad, Asker HO, Tysk/sveitsisk forbilde, Märklin K, Esu ECoS, Viessmann, Kühn, MBTronik, WinDigipet, WinTrack |
|||||||||
Nils Gullhav
Veteran Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 253 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Hva er feil med det jeg beskrev
|
|||||||||
7/11-11 Jeg har forlatt dette forumet.
Ønskes kontakt må naboforumet benyttes. Det er alt for lite av ingenting på alt for manges program. |
|||||||||
TomB
Viderekommen Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 93 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Til Kjell H. angående jevn spenning og evt. likeretting. Jeg vil heller kjøpe en egen belysningstrafo, likestrøm: Dette er ELFA 33-640-49: Pris kr. 640,- (1 stk.)
Til Nils:
Det har jo ingen mening å plassere en enslig lysdiode pr. gren i en parallellkobling. Da snakker man alltid om flere dioder pr. gren.
Edited by TomB - 08 november 2007 at 19:24 |
|||||||||
mvh
Tom Blikstad, Asker HO, Tysk/sveitsisk forbilde, Märklin K, Esu ECoS, Viessmann, Kühn, MBTronik, WinDigipet, WinTrack |
|||||||||
Nils Gullhav
Veteran Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 253 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Tom: kan du være så snill å svare på hva som er feil.
Dette er faget mitt, og det hadde hvert hyggelig å få vite hvor kunnskapen min svikter. Hilsen Nils
|
|||||||||
7/11-11 Jeg har forlatt dette forumet.
Ønskes kontakt må naboforumet benyttes. Det er alt for lite av ingenting på alt for manges program. |
|||||||||
TomB
Viderekommen Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 93 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Jo Nils, jeg mente kanskje 10-15 lysdioder fordelt på 3-4 grener. Da er det ikke nødvendig med en motstand pr. lysdiode, slik du skriver. Man trenger 1 motstand pr. parallell-gren.
Det er slik parallkobling oftes benyttes, flere dioder pr. gren. Edited by TomB - 08 november 2007 at 19:55 |
|||||||||
mvh
Tom Blikstad, Asker HO, Tysk/sveitsisk forbilde, Märklin K, Esu ECoS, Viessmann, Kühn, MBTronik, WinDigipet, WinTrack |
|||||||||
Nils Gullhav
Veteran Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 253 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Hvoran kobler du da lysdiodene i hver gren. Det heter kurs.
Parallelt eller serie?
Hvordan plaseres motstand? Hilsen Nils
|
|||||||||
7/11-11 Jeg har forlatt dette forumet.
Ønskes kontakt må naboforumet benyttes. Det er alt for lite av ingenting på alt for manges program. |
|||||||||
Nils Gullhav
Veteran Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 253 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Strøm: All kobling av lys fra en trafo er i utgangspunktet parallellkoblet. Vi går ut fra ca 12v trafo som de fleste bruker i vår lille verden. Det er når vi begynner å bruke lysdioder tingene blir litt rart. Dioder skal ha mye lavere spenning. 1,5-3,6v avhengig av type. Hver av disse trenger ca 15ma for å lyse. For å bruke mindre strøm kan disse med fordel kobles i serie opp i mot 12v. Kobles de parallelt derimot blir strømtrekket 15ma x 6 = 90 ma. Vesentlig mer strøm. Og behovet for tykkere kabler øker og mer trafoer. (teoretisk) Men vi har ett annet moment. En diode som skal ha 2v av trafoens 12v. Hvor skal vi gjøre av resterende 10v. Jo vi setter inn en motstand på ca 6-800ohm. Det denne motstanden gjør er å omdanne strømmen til varme. Akkurat som en panelovn i stua. Og det trenger vi jo ikke i husene i vår lille verden vel. Derfor kobles dioder så sant det er mulig i serie. |
|||||||||
7/11-11 Jeg har forlatt dette forumet.
Ønskes kontakt må naboforumet benyttes. Det er alt for lite av ingenting på alt for manges program. |
|||||||||
einjen
Veteran Joined: 17 september 2005 Location: Norway Status: Offline Points: 1335 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
sukk
2 år med elektronikk på videregående. It"s all gone..... Sånn går det når man ikke praktiserer.... |
|||||||||
--
Einar Næss Jensen Words of wisdom are easily spoken, but they are cheap talk http://einarblog.homemade.no/einarblog |
|||||||||
Kjell H.
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Om man skal koble dioder i serie eller parallell er i stor grad også avhengig av formålet.
Jeg er enig med Nils at en i størst mulig grad kobler diodene i serie til belysningsformål i hus og andre stasjonære formål. Effektforbruket blir da det samme som med bare en diode og stor formotstand.
"Utfordringen" er ved seriekobling av dioder at kravet til stabil spenning øker. Dette fordi den seriemotstand man må ha i tillegg for å tilpasse restspenningen er liten og en liten variasjon i påtrykt spenning vil forårsake stor variasjon i strømmen som flyter gjennom alle diodene. Kobles diodene enkeltvis (parallellt) med forholdsvis store seriemotstander i hver gren, er diodene mindre utsatt for variasjon i forsyningsspenningen. Koble dioder rett på en stor ustabilisert strømkilde uten formotstand i kretsen er for mye hasardspill etter min mening.
På rullende materiell er det 2 forhold man må vurdere:
Skal materiellet utelukkende brukes digitalt eller ønsker man også å kunne kjøre analogt med lave hastigheter og lys?
Dersom det siste er tilfelle må man koble diodene parallellt og heller tåle at strømtrekket blir større enn det kunne bli ved seriekobling - eller gjøre kompromiss (som er vanlig i MJ-verdenen) ved å koble 2 og 2 dioder i serie. Dette gjør at materiell med hvite lysdioder vil ha fullt lys ved ca. 6 - 7 V om man igjen bruker spenningsregulator.
Så til Tom.
Den "dingsen" som du har funnet, minner sterkt om en switch-mode-spenningsforsyning? En slik skulle være godt egnet til å forsyne lysdioder om den er galvanisk skillt fra nettet (ellers risikerer man å legge ut ene fasen i stikkontakten på anlegget) og det er livsfarlig. - Her må man vite og ikke tro!
Jeg er også betenkt over den effekten som en slik spenningsforsyning kan gi ut. 3A er en strøm som ikke alle tynne ledninger på et MJ-anlegg tåler om det oppstår kortslutning. Da kan det lett oppstå "spennende pyroeffekter" og det som værre er?
|
|||||||||
Nils Gullhav
Veteran Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 253 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Ja Kjell, kontrollert/regulert spenning er viktig i diodeverden. Jeg har syndet litt mot toghobbyen, og kjøpt en stor Tamya lastebil. RC biler (batteridrevne) har et stort problem. Det jeg gjør her er å montere en dc/dc converter. Den jeg bruker lager 15v av den spenningen den får over 5v (ca), og den er konstant. Dermed kan jeg koble relativt mange dioder i serie. Det er også gunstig ledningsmessig. |
|||||||||
7/11-11 Jeg har forlatt dette forumet.
Ønskes kontakt må naboforumet benyttes. Det er alt for lite av ingenting på alt for manges program. |
|||||||||
einjen
Veteran Joined: 17 september 2005 Location: Norway Status: Offline Points: 1335 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Hvordan kan man vite om en switchmode-spenningsforsyniing er galvanisk skilt fra nettet? Står det på den?
Tror forøvrig at Clas Olson har en mengde slike med varierende strømstyrke |
|||||||||
--
Einar Næss Jensen Words of wisdom are easily spoken, but they are cheap talk http://einarblog.homemade.no/einarblog |
|||||||||
Kjell H.
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Det er ingen universell merking av dette. Det kan stå "galvanc separated" eller et "trafomerke" med 2 stk. O-er delvis inne i hverandre som et trafosymbol. Merkingen kan være mangelfull, spesielt for slike strømforsyninger som er beregnet til andre formål og ofte er utstyrt med egne plugger. Der står det ofte at strømforsyningen kun er beregnet brukt sammen med spesielt dedikert utstyr.
Selv bruker jeg å åpne kapslingen og kikke inni men det krever nok litt kjennskap til elektronikk for å gjøre en vurdering av kretsen. Edited by Kjell H. - 09 november 2007 at 14:22 |
|||||||||
b e pedersen
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1081 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Det ble jammen en del elektronikk-prat av mine to, små spørsmål, må jeg si
.. og det kan jo være nytting for både den ene og den andre Til følgende
har jeg et spørsmål: - Dette gjelder kanskje ikke dersom en legger opp et helt separat opplegg for lys og effekter når en benytter en slik stømforsyning? |
|||||||||
Bjørn Egil
|
|||||||||
Kjell H.
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Det er nok ikke så enkelt?
I prinsippet vil det fungere rent teknisk men faren er at man ikke vil ha et berøringsikkert anlegg lenger. Dersom ikke "swich-mode-powersupplyet" er galvanisk skilt fra nettet vil ene fasen i stikkontakten "gå rett gjennom" og utgjøre en berøringsfare da det i værste fall kan oppstå en spenning på 230V mellom en ledning på anlegget og jord (ved IT-anlegg som er vanlig i Norge og Albania dersom det er andre jordfeil på nettet i trafokretsen der du bor).
Det er derfor er jeg så opptatt av dette.
Det er 2 typer "switch-mode-stømforsyninger". Jeg skal her prøve meg på en forenklet fremstilling av virkemåte:
Den "farlige" og enkleste typen har ingen galvanisk skille eller trafo. Der blir nettet direkte "sluppet i små pulser" gjennom en transistor og drossel (for å begrense strømmen) til en kondensator. Den ene fasen går nærmest rett gjennom til lavspentsiden. Slike strømforsyninger er vanlige i TVer, PCer, lamper og annet fast oppkoblet utstyr og oftest innenfor en og samme kapsling.
Den andre typen likeretter først nettspenningen før den blir "hakket opp" av transistorer og "sluppet gjennom" en transformator for deretter å bli likerettet og stabilisert. Slike strømforsyninger er mer kostbare å fremstille men lavspent er galvanisk skilt fra nettet. Årsaken til at man bruker slike er at en konvensjonell trafo er temmelig "inneffektiv" ved 50Hz. Økes frekvensen kan trafoen gjøres mindre og er billig å fremstille (mindre kobber og jern). Dessuten spares vekt og plass.
Håper dette var oppklarende? Edited by Kjell H. - 10 november 2007 at 10:43 |
|||||||||
einjen
Veteran Joined: 17 september 2005 Location: Norway Status: Offline Points: 1335 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Så, strømforsyning med transformator er bra og strømforsyning bør unngås?
Jeg kasserte en seks år gammel NAD forsterker forrige uke, der et par av kondensatorene hadde gått lekk. Det slo meg først nå at selve transformatoren kunne ha gjort nytte for seg? akk ja |
|||||||||
--
Einar Næss Jensen Words of wisdom are easily spoken, but they are cheap talk http://einarblog.homemade.no/einarblog |
|||||||||
Kjell H.
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Om stømforsyning med trafo er bedre enn noe annet, vil jeg ikke påstå.
En trafo er en enkel, sikker og pålitelig konstruksjon som varer "omtrent evig" ved normal bruk.
Men switch-mode må man nok påregne kortere levetid og mer feil men de er kompakte og veier lite. Derfor er de godt engnet til portabelt og kompakt utstyr.
For trafoer gjelder også regelen om skikkelig kapsling/avskjerming/sikring. Derfor er det ikke sikkert at du kastet noe verdifullt da du kaste den gamle NADen din.
|
|||||||||
RaA
Viderekommen Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 43 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Men Kjell H?
Sekundærside-sammenkobling vil jo kunne gi noen festlige kortiser hvis det er slik du antyder. Så derfor tviler jeg litt på at slike strømforsyneinger som selges idag for mange formål virkelig muligjør slike risikomomenter?
Märklin kalte vel tilbake sine gamle trafoer fordi det ved slik sekundærside-sammenkobling ble mulig å måle primærspenning på pluggen på den trafoen som ikke var plugget inn i lysnettet.
Så - er det egentlig lov å selge stømforsyningsutstyr i det norske markedet som gir slik risiko som du antyder?
mvh Ragnar
Edited by RaA - 10 november 2007 at 19:59 |
|||||||||
eika
FREMO-forummedlem Joined: 01 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1617 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Det som skjedde med maerklinutstyret var dersom du koblet sammen utgangene fra to trafoer direkte og bare plugget en trafo i veggen. Da ville du faa 240V ned til 16V ut fra ene trafoen og inn paa sekundaerviklingen i trafo nr. 2 hvor spenningen saa ble transformert opp igjen til 240V. For aa faa til dette maatte altsaa forbrukeren gjoere en aktiv feilkobling. Det er noe helt annet enn hva Kjell er inne paa med en gjennomgaaende 0-leder i et powersupply.
Eirik
|
|||||||||
Når går toget fra Skråvika?
|
|||||||||
Kjell H.
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479 |
Post Options
Thanks(0)
|
||||||||
Hei Ragnar!
Nå beveger vi oss kanskje vel mye bort fra trådens egentlige tema - lysdioder og strømforsyning til sådanne? - Men jeg får svare her slik at det blir sammenheng.
Erik har egenlig sagt det som er om risikomomenter ved konvensjonelle trafoer. Kan bare tilføye at en skikkelig kapsling og overbelastning/høytemperaturvern er viktig for vanlige trafoer. Det finnes også vanlige trafoer med "økt sikkerhet". De har en avskjerming som er jordet mellom primær og sekundærside slik at om viklingen "smelter ned" så vil det ikke kunne oppstå farlige spenninger mellom sidene.
Så til hva som er lovlig å selge.
Enkle switch-mode-supplyer med gjennomgående fase som er beregnet brukt innen en isolert kapsling/system er i utgangspunktet like sikkert som noe annet.
Det kan være en lampe med 12V-pærer (som er dimbar) hvor enten pærene er fast i lampen eller kan tilkobles med spesielle plugger. Det er da det totale systemet som blir godkjent og ikke hver enkelt delkomponent. Slike delkomponenter kan selges løse og da må man vite hva man gjør.
Det samme gjelder en løs strømforsyning man har til overs som er beregnet for skjerm, telefon, TV, printer, høyttalersystem ol. Her kan godt chassis være spenningsførende inne i kapslingen så lenge det er isolert og det er galvanisk skille på event. tilkoblinger slik at det ikke kan oppstå fare for mennester som berører dette eller på utstyr som tilkobles eksternt.
Når man benytter slike komponenter til andre formål enn de er testet og godkjent for, kan farer oppstå. Det er dette jeg ønsker å påpeke.
Se derfor ekstra godt på merkingen om det står "må kun anvendes sammen med..."
Så til slutt - switch-mode-supplyer virker kun i ene retningen - fra primær til sekundær side. Trafoer virker i "begge" retninger så lenge det er vekselstrøm eller pulset likestrøm som påtrykkes. Det er derfor trafoer med vekselstrømsutgang er forbudt i leketøysdirektivet. Går man veien om likestrøm er slike temmelig ufarlige og ufølsomme for feilkoblinger.
Edited by Kjell H. - 11 november 2007 at 14:09 |
|||||||||
Post Reply | |
Tweet |
Forum Jump | Forum Permissions You cannot post new topics in this forum You cannot reply to topics in this forum You cannot delete your posts in this forum You cannot edit your posts in this forum You cannot create polls in this forum You cannot vote in polls in this forum |